Frykter Downs blir utryddet i Norge
En ny blodprøve som avdekker Downs syndrom treffsikkert, uten risiko, enkelt og billig, vil trolig bli godkjent i Norge.
En rekke norske politikere har uttalt at de ikke ønsker «danske tilstander» i Norge i forbindelse med vårens debatt om det skal innføres tidlig ultralyd til alle gravide. I Danmark er antall fødsler med Downs syndrom kraftig redusert etter at det ble innført tidlig ultralyd.
I mars skrev Dagen at Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) hadde søkt Helsedirektoratet om å ta i bruk en blodprøve av den gravide som treffsikkert finner foster med Downs syndrom og andre kromosomavvik. UNN har søkt om å få ta prøven i bruk fra 10. uke i svangerskapet, to uker før grensen for fri abort.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Det er ikke mulig å si nei til en metode som er mindre risikofull og mer presis enn metoder som brukes i dag, sier leder Lars Ødegård i Bioteknologinemnda.
Da søknaden ble kjent gjennom Dagen ble Bioteknologinemnda enige med Helsedirektoratet at de skulle gjøre en foreløpig vurdering av metoden. Bioteknologinemnda er regjeringens rådgivende organ i etiske spørsmål rundt bioteknologi. Dagens nemnd går av nå i sommer, men har gjort en foreløpig vurdering.
Sikrere og billigere
Dagens fosterdiagnostikk medfører økt risiko for abort, gir mindre sikre resultater og utføres på få godkjente senter. Den nye såkalte NIPD-blodprøven gir ingen abortrisiko, svært treffsikre resultater, er billigere og enklere å få utført. I stedet for at kvinnen må reise i timevis til det nærmeste sykehuset som tilbyr fosterdiagnostikk, kan hun nå ta blodprøve på sitt lokale legekontor og få veiledning over internett eller telefon, ifølge søknaden fra UNN.
- En slik metode er egnet for screening, sier Ødegård.
- NIPD-testen vil uvegerlig føre oss mot danske tilstander.
- Vil testen føre til at Downs nesten utryddes i Norge?
- Ja, det frykter jeg, sier Ødegård.
Krever nye svar
Da Dagen omtalte søknaden fra UNN i mars, kjente ikke de helsepolitiske talspersonene i Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet til blodprøven, men uttalte seg positivt til nye metoder som er sikrere og enklere.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Når det ikke er mulig å si nei til blodprøven, har politikerne et ansvar for å vurdere hvilke konsekvenser en slik test vil få for samfunnet soms het, mener Ødegård.
- Det krever andre politiske svar. Kanskje burde de gi økte valgmuligheter som strekker seg ut over å velge abort eller ikke, men som faktisk gjør det enklere å føde barn med funksjonsnedsettelser.
En NIPD-blodprøve gir ikke bare informasjon om fosterets kromosomer, men kan også avsløre kjønn, øyefarge og en rekke andre forhold rundt fosteret.
Ødegård stiller spørsmål ved hva man skal gjøre med all overskuddsinformasjonen fra testen. Han viser til at det i dag nesten er billigere å kartlegge hele arvestoffet til fosteret enn til å bestille et spesifikt søk på enkelte gener.
- Hvilke opplysninger er det da riktig å holde tilbake? spør han.
Han er særlig betenkt over å gi ut informasjon om kjønn.
- Politikere bruker som argument at kvinner må få vite om de bærer på et barn med Downs syndrom. Nå må de teste standpunktet. Hvis det er kvinnens rett til å vite, må de nesten ta stilling til hvorfor kvinnen ikke skal få vite barnets kjønn.
I dag tilbys gravide kvinner som oppfyller visse krav (se faktaboks) fosterdiagnostikk.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Fosterdiagnostikk
I Norge tilbys fosterdiagnostikk til gravide som er 38 år eller eldre ved termin, til par som tidligere har fått barn med alvorlig sykdom eller utviklingsavvik.
Det tilbys også hvis det kan påvises økt risiko for alvorlig sykdom hos fosteret eller hvis mor bruker medisiner som kan skade fosteret.
Blodprøven NIPD (Non Invasive Prenatal Diagnosis) tatt av den gravide kvinnen skal være sikrere og enklere for å avdekke kromosomavvikene trisomi 13, 18 og 21 (Downs syndrom).
