Fattige barn er lavere enn andre barn

Dette fremgår av en undersøkelse utarbeidet av NOVA – Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring – i samarbeid med Norske Kvinners Sanitetsforening. Rapporten ble presentert i Oslo torsdag.

I denne landsomfattende undersøkelsen er det gitt en oversikt over levevilkårene til barn i familier med under 60 prosent av den norske medianinntekten i år 2000. Undersøkelsen er basert på intervjuer foretatt våren 2006 med familier som hadde inntekter under EUs fattigdomsgrense, og kontrollutvalget, som besår av familier over hele inntektssjiktet. Barna i undersøkelsen er i alderen ni til 15 år.

NOVA-forsker Jon Ivar Elstad, som er forfatter av helsekapitlet i rapporten, peker på at foruten den arvemessige komponenten som spiller inn når det gjelder høydeforskjeller, viser han til ernæringsmessige, miljømessige og psykososiale omstendigheter som kan forsinke høydeveksten.



Små forskjeller

Når det gjelder helse, skiller ikke barn seg i lavinnteksfamiliene dramatisk ut fra barn av foreldre i det øvrige inntektssjiktet. Lavinntektsbarna er riktignok noe lavere av vekst, og det er blant disse barna også en noe større tendens til overvekt. Derimot forekommer ikke sykdommer og funksjonshemninger oftere blant lavinntektsbarn enn blant andre barn. Heller ikke når det gjelder trivsel, psykosomatiske symptomer og sosial tilpasning, er situasjonen blant innvandrerbarn med ikke-vestlig bakgrunn påtagelig dårligere enn for andre barn.

Elstad mener dette er vanskelig å forklare.

– Det kan være at barn av foreldre med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn mangler språk til å gi uttrykk for sin situasjon eller at de representerer en mindre klageorientert kultur enn den norske. Uansett er dette et interessant fenomen, sier forskeren.



Dårlig økonomi stresser

Derimot viser undersøkelsen at forhold som er knyttet til psykososial utvikling og problematisk adferd, klare forskjeller mellom barna i kontrollutvalget og lavinntektsbarna med norsk bakgrunn. For eksempel rapporteres det om ett ukentlig psykosomatisk symptom blant 24 prosent av lavinntektsfamiliene mot kun 17 prosent blant barna i kontrollutvalget.

– Dette kan tyde på at oppveksten i en lavinntektsfamilie kan ha stressfaktorer i form av lav materiell levestandard over tid, foranlediget av for eksempel sykdom eller arbeidsløshet. Slike stressfylte forhold kan føre til større grad av pykosomatiske plager.