Evig pendler

Dagen møter Ing­var Tors­vik på Baker Brun på Ber­gen Stor­sen­ter. Etter å ha for­sik­ret seg om at det ikke skju­ler seg sylte­agurk i staf­fa­sjen på kar­bo­nade­smør­brø­det han har foran seg, er han klar for lunsj og bli kjent-sam­ta­len som vi har bedt om på vegne av våre le­se­re.

Han har noe kunst­ne­risk ved seg, Ing­var Tors­vik. Noe fler­di­men­sjo­nalt og asym­met­risk som det ikke er helt lett å få tak i.

Det er som han ikke helt har lan­det, ikke helt er hjem­me. Men så er han da også sta­dig på far­ten med hjem og kone i Sand­nes, og jobb i Os uten­for Ber­gen.

Han er indre­mi­sjons­gut­ten som fant sin plass i kir­ken, Mi­sjons­høg­sko­le-stu­den­ten som ble lærer, og pres­ten som job­ber som kom­mu­nal­sjef for opp­vekst og kul­tur.

For å nevne noe.

Nes­ten mi­sjo­nær