Et slags forsvar for janteloven
«Du skal ikke tro at du er noe». «Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss.»
De to setningene gir et inntrykk av «loven» forfatter Aksel Sandemose presenterte i 1933. Forfatteren skal ha ment at teksten beskriver menneskets indre ondskap og hvordan vi trykker hverandre ned. Så hvordan går det an å sitere janteloven i en andakt? I noens øyne er positive referanser til janteloven nesten verre enn å banne.
Vi som har gått på søndagsskolen har gjerne hørt at det er djevelen, anklageren, som sier slikt som at «Gud bryr seg egentlig ikke om deg», eller «du er ikke god nok for Gud». Og fra et kristent ståsted er slike utsagn uttrykk for en djevelsk løgn. Utsagnene skaper avstand mellom mennesker og Gud, og de tegner et usant bilde av Bibelens Gud, som elsker alle mennesker.
Tanken om at vi ikke er gode nok for Gud, er snedig på den måten at den appellerer til den skyldfølelsen som i større eller mindre grad finnes i oss alle. Med mindre vi er helt blottet for selvinnsikt, vet vi godt om at vi ikke strekker til. Dermed finnes det en kime av sannhet som kan eksponeres.
