For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold vi publiserer

☀️ SOMMERKAMPANJE 1 krone, ut august Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

En menighet som vokser - uten annonser

- Messiaskirken er en kirke for Jesu disipler, og de som ønsker å bli det. Vi legger vekt på personlig invitasjon og har derfor så langt ikke hatt en eneste annonse i avisene, forteller pastor Torkild Masvie (50).

Publisert Sist oppdatert

Messiaskirken er så langt den eneste menigheten i den nyopprettede kirken under navnet: Den lutherske kirke i Norge. Men menigheten har store ambisjoner om å vokse.

- Når et menneske blir født, er det to mål Gud har satt for dette lille barnets liv: At det skal leve i fellesskap med Jesus Guds sønn, og at dette mennesket skal bringe andre til det samme fellesskap.

- Messiaskirken vil hjelpe den enkelte til å leve etter formålet med sitt liv, fremholder Masvie, som kaller menigheten for «misjonsprogressiv».



Sentralt sted

- Vi startet som en husmenighet for et år siden og vokste ut av stuene i hjemmet hvor vi var. Vi var derfor på jakt etter et egnet lokale og fikk bønnesvar. Fra i mars har vi leid møterommet her i Trafikanten, på Oslo S. Det ligger både meget sentralt og egner seg godt til vårt bruk, smiler Masvie.

Rommet gjøres hver søndag om til gudstjenestelokale.

- Vi feirer gudstjeneste her etter klassisk mønster og følger samme form hver søndag. Innholdet er fra den tidligste kristne tid. Blant annet synger vi «Martyrenes lovsang» - som er tonesetting av Den nikenske trosbekjennelse - og andre klassiske sanger og bønner.

- Likeledes den måten nattverdfeiringen skjer på, hvor vi som den tidlige kirke benytter felleskalk og vanlig vin.



Føre videre

Masvie peker på at bakgrunnen for denne praksisen er at Messiaskirken ønsker å føre arven fra apostlene videre.

- Kristen tro og praksis er ingen ny oppfinnelse, men går ut på å finne tilbake til hva Jesus og apostlene forkynte og lærte, og føre dette videre til stadig nye generasjoner.

Han sier at de forkynner at det er mulig å leve som Jesu disipler i Norge og Europa i dag.

- Gud selv taler til oss gjennom Bibelen og gir oss sin gode og hellige vilje. Derfor legger vi stor vekt på bibelstudium.

- Vi ønsker å etterleve Bibelens ord, både når den går i rette med den kultur vi lever i, og med oss selv. Vi har den tillit til Gud at han gitt oss en ufeilbarlig Bibel, både når det gjelder Det gamle og Det nye testamente, legger Masvie til.



Tidligere tjeneste

Han ble ordinert til prest i Den norske kirke i 1982 med tjeneste i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, som skoleungdomsprest og senere studentprest, før han i 1994 flyttet med familien til Israel. Her var han blitt ansatt som rektor ved Caspari-senteret i Jerusalem.

- Senere fortsatte jeg tjenesten for Den Norske Israelsmisjon i USA, fram til vi kom hjem i fjor.

- Kona mi, Inger, er for øvrig ansatt som sekretær for generalsekretæren i Den Norske Israelsmisjon.

- Også jeg er fortsatt engasjert i Israelsmisjon, men vi har meldt oss ut av Den norske kirke og inn i Den lutherske kirke i Norge, som nå er registrert som eget kirkesamfunn.



Ikke mulig å stanse

- Hvorfor har du sagt adjø til Den norske kirke?

- Jeg ser det som urealistisk å stanse liberaliseringen som skjer i Den norske kirke. I høyden er det mulig å bremse den. Derfor anbefaler jeg folk å gå ut og finne en kirke som kan gi hjelp til å leve som Jesu disipler. Her er Messiaskirken et godt alternativ, svarer han.

Pastoren tilføyer:

- Det er viktig at en menighet/kirke ikke lever et liv alene. Derfor har vi lagt vekt på å høre til et stort internasjonalt fellesskap. Vi er etablert som en luthersk kirke til den store Missouri-synoden i USA. Den står videre i et stort nettverk med andre lutherske kirker verden rundt, i et alternativ til Det Lutherske Verdensforbund (LVF).



Nye tider

- Det betyr mye også at våre teologistudenter kan ta deler av sin utdannelse i USA, få et års betalt menighetspraksis i USA og knytte internasjonale kontakter, som er viktig for fremtiden.

- I det hele har internett og andre kommunikasjonsmidler som for eksempel fly, gjort store avstander små. Dermed er det heller ingen problemer å delta på ungdomskonferanser.

- Hva med framtidsplaner?

- Vi drøfter hele tiden hva vi kan gjøre for å nå videre med evangeliet. Dette gjelder både den enkelte og for menigheten. Kanskje vi vil satse på en av de etniske gruppene i Oslo.

- Det er bare vi selv som kan hindre vekst.



Et økende antall

De som er med i denne menigheten er det fordi de har blitt invitert med.

- Vi har følgende tenkning, sier han, og forklarer:

- Først er de gjester, deretter kaller vi de til medarbeidere, før de eventuelt blir medlemmer.

- I høst har vi vært 31 personer i gjennomsnitt pr. gudstjeneste. Tallet er økende. Når vi har passert 70-80 må vi finne oss et nytt lokale. Men det sørger sikkert Gud for, smiler pastoren.

Han er foreløpig ansatt i halv stilling, men denne stillingsbrøken vil sikkert øke etter hvert.

- Vi har fått leie et meget praktisk kontor i Staffeldtsgate 4, som også er anvendelig til samtaler, sier pastoren.



Starter i Østfold

Torkild Masvie forteller at Den lutherske kirke i Norge, i tillegg til de faste gudstjenestene i Oslo, starter med ettermiddagsgudstjenester i Tomter første søndag i måneden, fra og med februar 2007.

- Vi har leid lokaler i Tomter menighetssenter og gleder oss over å kunne utvide tilbudet om gudstjenester, også i Østfold, avslutter en optimistisk pastor.


Powered by Labrador CMS