MALM: Tendensen til å male med nokså bred pensel som kan illustrere at fugleperspektivet ikke bare gir overblikk, men også en viss avstand til det man skildrer, skriver Tarjei Gilje. På bildet ser vi forfatter Magnus Malm.
Foto: David André Østby
Det kirken egentlig er
Magnus Malm spør betimelig om frikirkene vil oppgi det som har gjort dem annerledes fra folkekirkene for å vinne anseelse, eller om de vil være en «profetisk minoritet».
Etter å ha lest og anmeldt de tre siste bøkene til svenske Magnus Malm var jeg denne gangen litt mer avventende.
«Fri til å følge» er oppfølgeren til fjorårets «Fri til å tjene». Begge disse oppsummerer noen av observasjonene Malm har gjort gjennom 30 år som retreatleder.
Det gir ham et helt spesielt erfaringsgrunnlag. Og Malm forblir en forfatter det er vel verdt å lese. Han insisterer på å betrakte kirken som en åndelig størrelse, og tviholder på denne betoningen i en tid hvor både formelle kvalifikasjoner og målbare resultater blir tillagt mer og mer vekt. Det fortjener han ros for.
