Stadig oftere dukker det opp fortellinger om mennesker som fikk hjelp til selvmord. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix
Bør vi få regissere vår egen død?
Historier om uhelbredelig syke mennesker som regisserer sin egen død dukker med ujevne mellomrom opp i mediene. Dette er historier som berører, engasjerer og som aktualiserer det vanskelige spørsmålet: Bør aktiv dødshjelp tillates i Norge?
De siste ukene har to kvinners historier reist spørsmålet på nytt. I en kronikk i Dagbladet 2. februar skrev nå avdøde Inger Staff-Poulsen (57) sitt avskjedsbrev. Den kreftsyke kvinnen tok livet sitt fordi hun ikke fikk hjelp til aktiv dødshjelp.
Kronikken ble fulgt av en reportasje. Lørdag fortalte så Aftenposten om en dødssyk, amerikansk kvinne som valgte assistert selvmord. Henvisningen på avisens førsteside lød slik: «Rett etter at et av barnebarna fortalte en vits, sugde dødssyke Jan Cohen (87) i seg en giftdose som tok livet av henne. Hun ville dø klar i hodet og uten smerter».
Det var på mange måter godt formidlede reportasjer. Når vi likevel kjenner en uro, er det fordi det oppleves som at en rekke medier over tid tegner et positivt bilde av aktiv dødshjelp, mens motforestillingene og alternativene i mindre grad kommer til uttrykk. Morten Horn, lege og medlem av Legeforeningens etiske råd, skriver i en kronikk i Dagbladet at avisens fortelling om Inger Staff-Poulsen følger et vanlig mønster i slike saker:
