Alyson flyttet for å beskytte barna mot avkristning

Flukt fra liberale til konservative delstater i USA gir større konsentrasjon av evangeliske kristne. Bli med til Tennessee.

Velstelte boliger av rødbrun murstein ligger i pen bue i Spring Hill, en liten halvtime utenfor Nashville. Strøket kunne vært scene for en amerikansk tv-serie om harmonisk forstadsliv.

Polarisering og kulturkrig blir stadig brukt for å beskrive stemningen i USA. I denne atmosfæren framstår det som fremmedord. Men skinnet kan bedra.

– Der bor det noen fra Chicago, der fra New York, der fra Maryland, forklarer Alyson Spon.

Hun lar blikket gli mellom nabohusene. Det er en varm, tidlig høstdag med bare florlette skyer på himmelen.

Lokker med konservative verdier

Selv kom Alyson og Greg Spon fra California i fjor med de to sønnene sine. Han jobber som arkitekt og er opptatt da Dagen er på besøk.

– Å beskytte barna var den viktigste grunnen, sier hun.

Flere tenker i de samme banene.

«Vi flytter dere til deres verdier, fremgang og trygghet». Slik lyder slagordet til Conservative Move, et nettverk av boligformidlere. De oppgir å ha hjulpet tusenvis av amerikanere med å flytte fra liberale til konservative delstater i USA.

Forskjellen på konservative og liberale delstater har nylig kommet til uttrykk på symboltungt vis. I juni opphevet Høyesterett dommen som sa at abort er en grunnlovsfestet rettighet og dermed måtte være lovlig i alle USAs 50 delstater.

Nå er abort nesten helt forbudt i Tennesse. California vil på sin side være «trygg havn» for abortsøkende kvinner fra andre delstater.

Verre andre gang

«Når nærmiljøet ditt ikke lenger reflekterer moralen og verdiene dine, kan det være på tide å flytte», heter det på nettsidene til Conservative Move. Forskjellige staters holdning til abort er et av spørsmålene de informerer om.

Konservative kristne verdier er avgjørende for Spon.

– Troen er veldig sentral for livet vårt, sier hun.

Pastordatteren og ektemannen kom begge fra Midtvesten. De flyttet til California da de var i 20-årene. Det var et eventyr å etablere seg i den mest folkerike, varierte og myteomspunne delstaten i USA.

Senere måtte de tilbake til Ohio en periode fordi faren hadde fått kreft. Etter at han var død, flyttet de tilbake.

– Det var ikke like lett andre gang, sier hun.

Skatt og kriminalitet

Mannen tjente godt. De bodde i et attraktivt strøk der noen naboer hadde helikopter på tomten. Surfing, snowboardkjøring og Legoland var innen rekkevidde. Men etter at de var blitt foreldre, fikk de likevel en stadig sterkere følelse av at livet egentlig ikke var trygt.

– Situasjonen med hjemløse er ute av kontroll, det var gjenger og høye kostnader med å bo. Det ble aldri stopp på nye skatter på tåpelige ting, sukker hun.

Mister innbyggere

Tennessee har i motsetning til California ikke delstatsskatt på inntekt og trekker dermed til seg innbyggere av økonomiske årsaker.

Inne i Nashville skyter nye høyhus i været som løvetann i en blomstereng om våren. Gode muligheter til arbeid og langt lavere boligpriser medvirker også til at stadig flere flytter til Tennessee.

Men mange vil si at årsaken til økt flytting er like mye politisk som økonomisk, ifølge en artikkel i Forbes i fjor. Der ble begrepet «leftugees» brukt: Mennesker som flykter fra venstreorientert politikk.

De demokratisk styrte delstatene California, New York, New Jersey og Michigan tapte til sammen fire millioner innbyggere i perioden 2010 til 2019, ifølge tall magasinet har hentet fra U. S. Census Bureau.

De fem statene som opplever mest tilflytting, er styrt av republikanere: Florida, Texas, Tennessee, Ohio og Arizona.

Korona ble dråpen

For Alyson Spon var formidlingen av liberale verdier i skolen til barna en kilde til økende bekymring og frustrasjon. Da moren hennes fikk Parkinsons, fikk de behov for nytt hus.

Så opplevde de at en bil stoppet rett nede i bakken der de bodde, en person skjøt seks ganger og kjørte videre. Da kjente hun at begeret snart var fullt.

Inntrykket hennes var at myndighetene ikke tok kriminalitet på alvor. Samtidig opplevde hun at tiltakene under pandemien skapte en angiverkultur.

– Magen var i en knute hele tiden. Man forstår det ikke om man har opplevd det, sier hun.

Kjente ikke kallet

Familien var med i en menighet der pastoren var svært opptatt av at de skulle være en kristen motkultur.

– Han sa: «Gi ikke etter, Gud kaller oss til disse tingene». Vi hang med på det en stund, sier hun.

Men så begynte hun å spørre seg hvorfor hun skulle kjempe for California, en delstat der hun egentlig ikke hørte til.

– Jeg innser at Gud kaller oss til å holde ut ting. Men hva hver person skal holde ut, er veldig individuelt, sier hun.

California opplevde hun som spennende fordi delstaten er full av muligheter og setter mange trender i verden.

– Men jeg var ikke kalt til California som et misjonsfelt, sier hun.

Dro med tårer

Da de flyttet til Williamson county, som det nye hjemfylket i Tennessee heter, var det fem år siden de hadde vært her første gang.

– Vi ba mye, forteller hun.

De kom stadig over navn på mennesker som bodde nettopp her. Det fantes Facebook-grupper for kristne som var engasjert i dette området.

– Det minnet meg om der mannen min og jeg vokste opp, i Ohio og Pennsynlvania, bare at vinteren er litt mildere, sier hun.

I 2021 bestemte de seg for at tiden var inne. De opplevde det som et stort bønnesvar at Greg kunne ta med seg jobben. Han fikk ansvar for å bygge opp en lokal avdeling av arkitektfirmaet.

– Men det var mange tårer, sier hun.

Menighet nummer åtte

California har mange kjente menigheter. Saddleback Church, Bethel Redding og Grace Community Church er bare tre eksempler på svært forskjellige alternativer som en del Dagen-lesere vil vite om.

I Tennessee står kirkene likevel langt tettere og har sterkere innflytelse.

– Vi er i kirke nummer åtte nå og tror vi blir der, sier Alyson Spon og ler.

Hun er opptatt av at forkynnelsen skal være solid og kompromissløs.

– At kulturen skifter betyr ikke at Guds ord skifter, sier hun.

Forventer forverring

Bevegelsene mot Williamson country har vakt interesse også i allmenne medier. Fylket ble kalt det nye tyngdepunktet for evangelikal kristendom i en omfattende reportasje i The Tennesseean nylig.

En rekke kristne organisasjoner har etablert seg der, blant annet LifeWay Research som driver undersøkelser av kristne miljøer og menigheter. Tidligere har Colorado Springs, Wheaton utenfor Chicago, Orlando i Florida og Orange Country i California vokst fram som slike kristne tyngdepunkt.

– Kan ikke det være utfordrende å møte de kulturelle trendene også her?

– Jo, det er det. Jeg kom ikke hit med forventning om noe annet. Jeg treffer stadig flere kristne som ser etter en kirke som er inkluderende, sier Spon.

Hun oppfatter det som et synonym for kompromissvillig. Og hun er bekymret for at kristne vil forme Guds ord etter eget forgodtbefinnende.

– Jeg vil ikke oppdra barna mine på den måte. Jeg vil la dem lære å kjenne Guds sannhet, og så får de selv velge når de blir voksne.

Advarer mot isolasjon

Noen kristne problematiserer at medtroende flytter bort fra liberale delstater.

«Som beboer i California har jeg sett naboer flytte bort i flokk. Mange er kristne som ser flyttingen som Guds ledelse - de føler at Gud leder dem til å flytte til steder som er vennlig innstilt til det de tror», skrev kirkeplanter Will Anderson i en artikkel for The Gospel Coalition i fjor.

Anderson er bekymret for at det avspeiler at en del amerikanske kristne har en forventning om å leve et komfortabelt liv i verden som ikke har grunnlag i Bibelen.

Han stiller spørsmål ved om flytting til «tryggere» områder egentlig gagner det åndelige livet deres. Og han utfordrer til å spørre om det bidrar til å tjene andre mennesker bedre, også på steder der dette kan være svært krevende.

«Seriøst troende vil ikke pakke bagene sine bare fordi det er trendy i deres egen omgangskrets. I stedet vil de stille ukomfortable spørsmål som gransker motivene deres».

Frosk i gryten

Alyson Spon forstår innvendingene og tror ikke at Tennessee er himmel på jord.

– For mange her er kristendom en generasjonsgreie, mener hun.

Hun tror det kulturelle skiftet som hun sporer tilbake til 1960-tallet, bort fra konservative og kristne verdier, bare vil få mer gjennomslag.

– Det er som frosken som blir kokt. Vi blir bare kokt så sakte at vi ikke er klar over det. Jeg tror ikke det går an å hoppe ut av gryten nå.

Hun ser en oppgave i å forberede folk i Tennessee som tenker at delstaten nærmest med nødvendighet vil forbli konservativ. Hun er bekymret for at menigheter blir kristne koseklubber.

– Kanskje vi er her for å kjempe litt for dem. Noen av oss har snakket om det.

Foreløpig har hun barna i offentlig skole.

– Men jeg er klar til å drive hjemmeskole for dem hvis det blir nødvendig, understreker hun.

Har kjøpt gravplass

Et stykke lenger unna Nashville stopper den utflyttede nordmannen Ken Norberg bilen sin ved en liten, hvitmalt baptistkirke. Her er han, kona og de to døtrene medlemmer. Et amerikansk flagg vaier i en stang på siden.

For trofaste Dagen-lesere vil det opprinnelige navnet hans, Knut Einar Norberg, være kjent. Han leverte reportasjer til avisen fra USA fram til tidlig på 2000-tallet. Nå er han selvstendig næringsdrivende.

Kirken er fra tidlig på 1800-tallet og ble bygd med to inngangsdører: En for frie hvite og en for svarte slaver.

– Hvordan opplever du at kirken bærer et slikt spor av fortiden?

– Det er ingen av oss som lever i dag, som opplevde dette. Vi har et godt forhold til den svarte baptistkirken som vår menighet var med på å starte. De inviterer oss ofte.

På den andre siden av veien ligger kirkegården.

– Kona og jeg har kjøpt gravplass der, sier han.

Gjenkjennelig fra bedehuset

De har altså planer om å bli værende. Hun er amerikansk og kommer fra området. Han ble født i Finnmark og bodde ungdomsårene på Geilo. Etter litt til og fra mellom Norge og USA, flyttet han over Atlanteren for godt rundt 1990.

De første årene bodde han i en rekke forskjellige delstater - blant annet California, Arizona og Virginia.

I Tennessee kjenner han seg mer hjemme. Han opplever at manges verdier harmonerer med de han vokste opp med på bedehuset. En forandring er riktig nok at han her stort sett alltid har pistol i beltet.

– Gud er en viktig del av hverdagen, sier han, men legger til at Nashville er mer sekulært.

I countrymusikkens hovedstad fremstår hovedgaten Broadway, med sine mange serveringssteder, som et forsøk på å komme i Guinnes´ rekordbok: Flest mulig parallelle konserter på minst mulig areal. Hvis man ikke velger én konsert å gå inn på, høres det ut som en kontinuerlig togavsporing.

Tett mellom gudstjenester

Veien fra Nashville og hit går i et svakt bølgende landskap. Der det ikke er amerikanske butikker eller skog, er strekningen preget av to ting: Bolighus som står påfallende langt fra hverandre - og kirker som står påfallende tett.

Metodister, presbyterianere, «Jesus Oasis» og «Miracle Baptist Church» er blant dem som inviterer forbipasserende til gudstjeneste.

– Menighetene har kurs, seminarer og støttegrupper for folk som har ulike behov. Mange går gjennom sorg på grunn av skilsmisse, for eksempel, og mange menigheter tilbyr hjelp til slike, sier Norberg.

Menighet lever farlig

Samtidig legger Norberg ikke skjul på at både konkurransen mellom menigheter og at kirkegang ikke er like selvsagt som før, gjør at flere menigheter er sårbare.

– Vi er bare en influensaepidemi fra å måtte stenge, sier han om sin egen menighet.

En vanlig søndag er de fra drøyt 20 til 40. De fleste er over 75 år, men noen nye unge familier gir håp for framtiden.

– Har du forandret deg mye etter at du kom hit?

– Da jeg var rundt 20 år og bodde i Norge, var det litt flaut å si at jeg var kristen. Nå setter jeg meg gjerne ned på flyplassen og spør folk hva de tror på. Jeg er mer frimodig i Amerika enn jeg var i Norge.

Spør om frelse

Norberg svinger bilen ned gjennom innkjørselen til familiens bolig. Tomten er nesten plan og bevokst med gres. Den har areal som et relativt stort norsk byggefelt.

– Ingen fikk ha tomter på mindre enn 20 mål, sier han.

Kona Andrea R. Norberg kommer med «southern barbeque»-mat fra en lokal restaurant: Svinekjøtt, coleslawsalat, makaroni og ost, potetsalat og hamburgerbrød. Den naturlige drikken er sukret «southern» iste.

– Innehaveren spør alltid om folk er frelst, forteller hun.

Byttet menighet

Tidligere var de med i en større baptistmenighet, men den tok en mer moderne kulturell vending etter at det kom en ny musikkleder.

– Dyktige musikere forlot menigheten - folk som sang opera, spilte stykker på piano og var gode vokalister. Lyset i kirken ble svakere slik at vi ikke en gang kunne lese programmet. Det ble mer som et show. Det var frustrerende når vi ville prise Gud, sier Andrea.

Advarer mot demokrater

Flyttestrømmen fra andre byer til Tennesse har de merket godt. Flere har henvendt seg for å få kjøpe tomt eller landstedet som de har litt lenger sør i Tennessee.

– Det er helt forferdelig med det som skjer i storbyene. Folk orker ikke kriminaliteten i Chicago, og ikke skatter, avgifter og sosiale program som ikke fører noe sted hen, sier han.

– Da sier jeg til dem: Når dere har flyttet hit, håper jeg dere ikke stemmer på samme type politikere som dere hadde. De svarer at det kan jeg være sikker på. De vil ikke ha mer styring av demokratene.

Guvernør kalte til bønn og faste

Ved inngangsdøren henger det et amerikansk flagg, men også et norsk.

– Det har vi alltid når det er besøk fra Norge, forklarer Ken.

Dessuten står det et skilt der de erklærer støtte til den republikanske guvernøren Bill Lee. De liker politikken hans, men også at han 11. oktober i fjor kalte til bønn og faste.

– Noe av bruken av Guds navn kan være overflatisk, men jeg tror mange mener det når de sier «Jesus is Lord, sier Ken.

– Dette er Guds land. Det er Guds tidssone og Guds land, sier Andrea med et smil, og refererer til det amerikanske bibelbeltet.

Glade for abortdom

De gleder seg over at delstaten har fått en svært streng abortlov.

– Hva bør være løsningen for en ung sårbar kvinne som blir gravid?

– Adopsjon, sier de nesten samtidig.

De har selv vært fosterforeldre i rundt 20 år før de adopterte de to døtrene Kendra Pearl (16) og Allison Rebecca (11).

– Men hva om moren vil beholde barnet?

– Det finnes et sikkerhetsnett i Amerika, all slags finansiell hjelp. Det er ingen grunn til å drepe et liv fordi du er fattig, sier hun.

Test på kristnes troverdighet

Ken ser situasjonen som en test på om kristne faktisk er klare til å hjelpe etter å ha kjempet mot abort i flere tiår.

– Vi er i alle fall villige til å hjelpe, sier han.

– Det er også folk i menigheten, sier hun.

De mener det dreier seg om å skape en kultur for liv, ikke for død.

– Man kan ikke lenger bare si at man er kristen, men faktisk gjøre noe med det, sier han.

Tilflyttingen av konservative kristne innebærer at de er stadig flere som står sammen om den utfordringen.

Reportasjeserien: «Ikke lenger Guds eget land?» er gjennomført med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.