Vi trenger å skape positiv nysgjerrighet

Selvsagt er det lov å kritisere vitenskap som ikke stemmer med min bibeltolkning eller med andre ting jeg mener er sant, men det må gjøres faglig forsvarlig.

Per Bergene Holm skal ha takk for en mer åpen tone i Dagen 9. juni. Han vil forbilledlig nok ikke «skrive usant om noen».

Samtidig er kommunikasjon vanskelig når man legger ulike ting i ordene, som da han hevdet at jeg er «kritisk til skapelsen og andre sentrale bibelske sannheter».

For det viser seg at det ikke var skapelse Bergene Holm var opptatt av, men skapelse på seks dager.

Mange av spørsmålene han stiller har jeg svart på i boken Evolusjon eller kristen tro – Ja takk, begge deler! (2016). Det er liten tvil om at vi er uenige på flere felter.

Samtidig argumenterer jeg i boken for at ingen forsoningslære (som den klassiske, den subjektive, løsepengemodellen eller kamp-seier-modellen) kan avvises på grunn av evolusjon.

Hvis Bergene Holm mener alt står og faller med om Adam og Eva var de første mennesker, at all død kom med Adam og så videre, gjør han kristen tro svært sårbar for naturvitenskap støttet av en overveiende majoritet av forskere, uansett livssyn.

Han bidrar til at mange opplever å ha helt legitime grunner til å holde kristen tro, tanke og verdier på armlengdes avstand.

I stedet trenger vi å skape positiv nysgjerrighet. I dag ser mange det som underlig at noen i det hele tatt er kristne.

For kristendommen har siden «den mørke middelalderen» tvunget seg på og ødelagt samfunn, vitenskap og moral, skapt livsangst og ufrihet.

Heldigvis ble vi reddet av opplysningstiden og fikk moderne verdier. Uten kristendommen hadde vi kolonisert galaksen for lengst.

Det er i dette landskapet av blindfelt og bevisst avstand vi beveger oss. Vi møter det på ulike måter i læremidler og populærvitenskap, massemedia og sosiale media. Derfor trenger vi å rekke opp hånden.

For meg har det vært avgjørende å vise gode grunner til å tro at Gud eksisterer, at Jesus er en historisk person som sto opp fra de døde, og at kristne impulser ligger bak mye av vår selvsagte tro på likeverd og frihet, for ikke å si vitenskap.

Skal vi formidle noe om kristen tro i den offentlige samtalen, er spørsmålet også hva det er mest behov for. På Luthers tid trodde de fleste på Gud.

Dermed kunne forkynnelsen med rette ha frelsen ved tro alene i fokus, ved Guds nåde, for Jesu skyld.

I dag tror stadig færre på Gud. En undersøkelse fra Norsk Monitor i 2020 viser at andelen har falt fra 53 prosent i 1985 til nå 30 prosent.

Det viser ingen tegn til å snu. Halvparten tror ikke på Gud, færrest mellom 25-39 år. Jeg møter stadig noen som avviser at Jesus har eksistert.

Det er mot et slik bakteppe vi må vurdere hva vi virkelig trenger å diskutere, og hvordan. For meg er dette avgjørende viktig å reflektere over.

Jeg ønsker ikke å delta i samtaler som forsterker fordommer mot kristne og bidrar til å svekke Gudstro eller ønsker om å bli bedre kjent med Jesus som veien, sannheten og livet.

Selv gikk jeg fra ungjordskreasjonist til å se evolusjon som en bedre forklaring.

Selv gikk jeg fra ungjordskreasjonist til å se evolusjon som en bedre forklaring.

Dess mer evangeliet knyttes til seksdagers skapelse, jo større risiko for at det går med i dragsuget. Heldigvis hadde jeg andre gode grunner til å tro på Gud, oppstandelsen og frelse av nåde.

Jeg håper at det samme gjelder i miljøer som tror verden ble til for noen få tusen år siden.

I en offentlig samtale er det viktig å vise at vi er opptatt av sannhet, av hva som får mest til å henge på greip.

Lar vi oss ikke informere av vitenskap, risikerer vi å støtte Luther i å følge Bibelen når den sier at det er solen som beveger seg, og dermed ikke jorden.

Jeg kjenner ingen som tror himmelhvelvingen i 1 Mos 1 er et metallokk som planeter og stjerner er festet på, selv om det er mulig å lese Bibelen slik.

Selvsagt er det lov å kritisere vitenskap som ikke stemmer med min bibeltolkning eller med andre ting jeg mener er sant, men det må gjøres faglig forsvarlig.

Selv har jeg sett at det er fruktbart å være kritisk til påstander - også fra faglig hold - om en lang og nødvendig kamp mellom tro og vitenskap.

For kildene viser at en bærekraftig vitenskap på mange måter sprang ut av en virkelighetsforståelse knyttet til Gudstro, i stor grad ved næring fra Bibelen og kristen tro på Gud som lovgiver – og på et syndefall.

En av naturvitenskapens styrker er at den likevel kan utøves, etterprøves og tolkes med tilsvarende resultater, på tvers av livssyn.

Kritikk er viktig for å utvikle og korrigere vitenskap. Men skal vi påvirke, hjelper det ikke med hjertesukk fra hjemmekontoret. Vi må ut i felten og arbeide seriøst med fagene.