Vi klapper når flokken klapper og hopper når flokken hopper

Fra den dagen vi fødes, ja, før vi ser dagens lys, er vi avhengig av nærhet og hjelp fra andre mennesker. Nærhet, næring og stimuli. Noen som ser oss og følger oss opp.

Følelsen av å stå på utsiden av ulike årsaker kan være en grufull erfaring. Noe som i verste fall kan åpne opp for farlige tanker og konklusjoner. Utenfor flokken får ofte feil tanker god grobunn for å utvikle seg i enda mer negativ retning fordi ingen korrigerer eller rettleder i kjærlighet. I noen tilfeller klarner det tankene våre, så vi ser hvor forblindet vi var.

Både i dyreverden og menneskeverden ser vi at når noen støtes ut eller faller utenfor flokken, blir en raskt et bytte for ulike krefter. Så ja, i de aller fleste tilfeller foretrekker vi varmen og fellesskapet og aksepten fra resten av flokken. Selv om en går feil vei, føler alle seg trygge fordi alle går jo samme vei og da lyser ikke faresignalene så lett. Går en på rødt lys over gaten, følger som oftest mange andre etter og så stoler vi jo som oftest på lederen av flokken.