Hei! 👋

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

1 måned - 1 krone Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

EIDSVOLL 20110517. Eidsvollsbygningen og området rundt pyntet til 17. mai-feiring. Bygningen er en av landets mest kjente, takket være at 112 menn etter å ha vært samlet i seks hektiske våruker undertegnet Norges grunnlov i huset 17. mai 1814. Foto: Paul Kleiven / Scanpix

Vår problematiske grunnlov

Eids­volls­men­ne­ne ved­tok det vi må kunne kalle en stats­auto­ri­sert anti­se­mit­tis­me.

Lederartikkel av sjefredaktør Vebjørn Selbekk, 28. desember 2013
Publisert Sist oppdatert

Om tre dager går vi inn i et år som vil være pre­get av 200-års­ju­bi­le­et for Nor­ges grunn­lov. 17. mai 1814 un­der­teg­net Eidsvollsmen­ne­ne vår na­sjons fri­hets­brev. Det er en merke­dag i vår his­to­rie. Vel verdt å feire.

Men midt i fes­ti­vi­ta­sen er det et for­hold vi ikke må glem­me. Vår høyt pri­se­de grunn­lov har også en natt­side. Det var nem­lig ikke alle som var vel­kom­men i det nye evan­ge­lisk-lu­thers­ke konge­døm­met som ble etab­lert i Euro­pas nord­vest­li­ge yt­ter­kant.

Det er bare ett annet folke­slag enn det nors­ke som er nevnt i den opp­rin­ne­li­ge grunn­lo­ven fra 1814. Jø­de­ne. De var i følge grunn­lovs­fed­re­ne en så for­der­vet rase at de helt måtte nek­tes ad­gang til riket. Som det enes­te fol­ket på jor­den.

meninger
Powered by Labrador CMS