Våkn opp!

Hva er det som gjør at jeg skriver en tekst med denne tittelen?

Vel, man kunne kanskje begrunne det med at det pågår en epidemi av psykiske problemer blant unge i dag, og at vi alvorlig trenger å tenke gjennom hva som bidrar til denne trenden. At vi trenger medmennesker som bryr seg om hverandre i en vanskelig tid.

Ja, alt dette er sant, men det er ikke den egentlige grunnen! Grunnen er enklere: Jeg har fått møte den levende Gud. Etter å ha vært en sovende kristen i mange år ble jeg selv vakt opp. Og jeg tror at det er mange av de som kaller seg kristne i dag som «sover».

I Bibelen leser vi at Jesus skal komme igjen. Og et ord han bruker ofte i denne sammenheng er: Våk!

Han forteller om sin gjenkomst gjennom lignelser. Kristenheten lignes med ti brudejomfruer. Fem var kloke. Fem var ukloke. Men alle ventet de på brudgommen. Da han lot vente på seg måtte halvparten erkjenne at de manglet olje på lampene. De forlot sin post for å kjøpe mer olje. Men da skjedde også det forferdelige. Brudgommen kom mens de fem ukloke brudejomfruene var borte. Døren til bryllupsfesten ble stengt og ingen kunne åpne den.

Lignelsens forklaring er denne: Blant de kristne finnes det kloke og ukloke; våkne og sovende; levende og døde. Ikke alle som kaller seg kristne skal få komme inn i himlenes rike. De skal på den siste dag møte en stengt dør. Til tross for denne advarselen fra Jesu munn, framstår mange kristne i dag som selvtilfredse, lunkne, og ubekymret for om hvor vidt de hører til blant de kloke eller ukloke brudejomfruene.

Det er flere grunner til at kristne mennesker sover, åndelig talt. Fariseisme, det religiøse hykleriet, bidrar effektivt til at kristne ikke bare lar være å vende om – men at de blir regelrett kjærlighetsløse og harde. Alle former for fariseisme advarer Jesus oss imot.

Det er de som bruker religiøse ord og vendinger, men uten at hjertet lar seg forandre og omskape ved Guds Hellige Ånd. Det er de som ærer Gud med leppene, men deres hjerte er langt borte fra hans vilje. De vil ikke skille seg av fra denne verdens urenhet. De vil ikke vende om fra synd og ugudelighet.

Vi lever i en tid med et stort åndelig mørke, og med en tiltakende åndelig søvn i de kristnes rekker.

Vi ser det gjennom at det Bibelen kaller synd i stadig større grad blir normalisert, ja, i mange sammenhenger hyllet. Åpenbaringsboken i Bibelen snakker om hor, trolldom, tyveri og mord – syndene som endetidens mennesker ikke vil vende seg ifra.

Vi ser også i vår tid at demoniske uttrykk er blitt så vanlige at det kan synes som om ingen lenger legger merke til dem. Det handler om hekser, trollmenn, demoner og monstre. Djevelen er en mester til å skjule seg. Ja, så dyktig er han at han ikke lenger behøver å skjule seg. Han har funnet seg til rette i det åpenlyse, og ingen kan se ham – fordi de sover. Det hele er som en drøm.

Vi ser det åndelige mørket i at kjærligheten har blitt kald hos de fleste. De som kaller seg kristne, og som faktisk tror på Bibelen, tror også at mennesker står på valg: Tro på Jesus og bli frelst, eller stå troens kall imot og gå fortapt. Fortapelse er en evig straff borte fra Gud. Det er fryktelig å falle i den levende Guds hender, står det i Bibelen.

Å tro at dette er sant, men uten å la det på en fundamental måte få betydning i hverdagen er det dypeste uttrykk for at kristenheten sover.

Vi ser krigsskyer over Europa. Vi ser bekymringer for at klimaet skal kollapse. Vi ser materiell nød, økonomisk uro, oppblomstring i narkotikabruk blant de unge, en ungdomsgenerasjon som lider psykisk. Vi kjenner det i brystet som en dyp bekymring, men vi vet ikke hva vi skal gjøre.

Mitt rop er om vekkelse. Vi trenger å vende tilbake til Guds ord. Bare i lydighet mot Bibelens klare tale kan vi finne helbredelse – for både den enkelte og for vårt land. I Bibelen står det: «Vekter, hvor langt på natt?»

Det står om at profeten ser sverdet komme over landet fordi de har stått sin Gud imot. Jeg frykter at vi er i den samme situasjon i vårt land. Dette er derfor et rop om vekkelse: Våkn opp!

Det er én, og bare én løsning, på det åndelige mørket vi opplever i vår tid, og hans navn er Jesus. Han sier: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys», Joh 8:12.