Upresist og unyansert om å lede i Misjonssambandet

I et innlegg i Dagen 5/10 skriver Endre Stene kritisk om beslutningsprosesser i Misjonssambandet. Temaet er viktig, men innlegget er både upresist og noe unyansert.

Det er viktig å drøfte hvordan Misjonssambandet kan ha så gode beslutningsprosesser som mulig. En del av Stenes vurderinger er det uproblematisk å slutte seg til. Jeg støtter selvsagt at prosesser i Misjonssambandet bør være slik at alle involverte opplever å bli hørt.

Så skriver Stene at veien «fram til vedtak er kanskje vel så viktig som beslutningen i seg selv». Det stemmer kanskje – i hvert fall innimellom. Samtidig er det verdt å merke seg at han ikke sier noe om hva som bør skje etter at vedtak er fattet. Det er et viktig tema siden vi iblant må forvente at noen er uenige i en konklusjon også når det har vært «reell medvirkning og transparent dialog». Hva da?