FRYKT: «Problemet er at Berg også har setninger og formuleringer som tyder på en betydelig frykt for muslimer. For eksempel kaller han muslimsk innvandring for «ein demografisk tsunami» i sin siste artikkel. Tilsier ikke et slikt språklig bilde at Berg er redd for muslimer?» spør Hans Arne Sanna og Øyvind Åsland. Bildet er fra id-markeringen i Valhall i Oslo i 2017.
Vidar Ruud, NTB scanpix
Uklart om farene ved islam
Vi for vår del vil igjen understreke at de 50 millionene muslimer i Europa er våre medmennesker.
Hallgrim Berg svarer i Dagen 20/8 på vår kritikk av hans to kronikker om forholdet mellom kristendom og islam. Først påpeker han at vi kanskje «talar forbi kvarandre, då bakgrunn, virkefelt og utsyn er altfor ulike».
Ja, det er nok ingen tvil om at vi har en annen innfallsvinkel enn Berg. Han tenker som historiker og politiker, vi tenker som misjonsledere. Likevel er det altså slik at Berg har skrevet om kristendommens fremtid i møte med islam. Da mener vi det blir feil å bare foreskrive politiske løsninger – og det var det han presenterte i sine to første kronikker.
Vi verdsetter at Norge, og resten av Europa, har dype kristne røtter. Mye av det vi virkelig verdsetter ved Norge er en frukt av kristen tro og tenkning. Men heldigvis er ikke kristendommens fremtid avhengig av et politisk flertall. Berg skriver: «Skal ein religion vinne fram, må han ha arbeidsvilkår og legalt olbogerom». Dette er heldigvis ikke helt sant. Tvert imot ser vi mang eksempler på at kristendommen går frem i steder av verden der kristne er i minoritet – og opplever motstand og forfølgelse. Evangeliet har en iboende kraft som ikke er avhengig av arbeidsvilkår eller politisk klima. Dette er svært viktig å erkjenne for både politikere, historikere og misjonsledere.
