For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold vi publiserer

☀️ SOMMERKAMPANJE 1 krone, ut august Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

Debatt

SANG OG MUSIKK: Han la i min munn en ny sang, skriver Bernhard Sunde.

Ufarliggjøring av musikkens veldige makt

Publisert Sist oppdatert

Takk til Axel Lundholm Saxe for svar i Dagen 14.05.2024 vedrørende vår dissens som gjelder bruk av profan musikk i den kristne menighet. Selv om jeg ikke var aktiv musiker som Saxe var, før omvendelsen, var liv og hjerte sprengfullt av popmusikk. Og som Saxe måtte forlate rockebandet, måtte jeg ta et tungt oppgjør med popmusikken.

Hvorfor var det nødvendig? For meg var dette livet og den verden Gud ba meg forlate og vende om til Jesus (Guds lys) (Rom 12,2). Selv om mye var nytt og uklart, så ble det klart for meg at å berge dette liv, var å miste det. Men å mister sitt liv for Jesu skyld, det var å berge det (Luk 9,24).

Det er ikke slik at jeg nå ikke liker den musikk jeg måtte forlate, nei, Djevelen vet at gjerde her er lavt og kan lett ta meg til fange. Men i Guds lys ser jeg at forbindelsen i denne musikken har sin rot i verden. I troens gode strid må vi ha klart for oss hvem vi strider imot, og det har til alle tider vært Djevelen, verden og mitt eget hjerte. Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke kjærligheten til Faderen i ham (1 Joh 2,15–17).

Powered by Labrador CMS