Tungetale er ikke uunnværlig

I et innlegg i Dagen skriver Asbjørn Skjortnes: «Hensikten med å bli fylt av Den Hellige Ånd er ikke bare å tale i tunger, få noen gode følelser og opplevelser, falle under Guds kraft eller oppleve latter i Ånden. Selv om jeg tror at Gud kan manifestere seg på ulike måter. Tungetalen er uunnværlig i det personlige bønneliv.»

Dette er ikke bibelsk tale. Hensikten med dåpen i Den Hellige Ånd er slik Paulus skriver i 1 Kor 12,13, for å tilhøre Herrens legeme. Dåpen i Ånden er derfor en konstitusjonell hendelse – intet mindre. Deretter handler det om å gi denne Guds Ånd «råderett i huset». Først frelse ved omvendelse og tro, og deretter helliggjørelsens vei, som er et annet ord for å bli fylt av Ånden.

Tungetale er ikke uunnværlig i det personlige liv, siden det ifølge Paulus ikke er alle som taler i tunger (1 Kor 12,30). Å tale i en tunge/språk er dessuten å tale i et språk med mening (1 Kor 14,10), og ikke hva den karismatiske bevegelse kaller tungetale.