Trosforfølgelse på hjemmebane

Norge har i en årrekke engasjert seg sterkt for trosfrihet utenfor landets grenser. Men har vi glemt den trosforfølgelsen som skjer her hjemme? spør Dagen på lederplass.

Vi trenger ikke reise til den muslimske verden for å finne folk som forfølges for sin tros skyld. De finnes like utenfor vår egen stuedør.

I onsdagens spørretime i Stortinget vil justisminister Anders Anundsen få et viktig spørsmål. KrFs stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad tar opp situasjonen for konvertitter som forfølges for sin tros skyld i Norge.

Han spør statsråden hva han vil gjøre for å få flere slike saker frem i lyset og hvordan han vil sikre beskyttelse for slike konvertitter.

Denne gangen dreier det seg altså ikke om asylsøkerproblematikken, men om folk som har opphold i Norge og likevel forfølges på religiøst grunnlag.

Ropstad viser til en rekke saker der konvertitter som har gått fra islam til kristendom har blitt utsatt for sjikanering, overgrep og drapstrusler på grunn av sin nye tro. Fra muslimer her i Norge.

Det er ingen tilfeldighet at spørsmålet stilles nettopp av Aust-Agder-representanten Ropstad. Fylkets største avis, Agderposten, er et av de mediene i landet som har skrevet mest om konvertitter som blir forfulgt på grunn av sin nye tro.

Avisen har i en rekke reportasjer fortalt om trakassering som nye kristne fra muslimsk bakgrunn opplever på Sørlandet. Det dreier seg om trusler om drap og vold, men også konkrete opplevelser der konvertitter som går med kors rundt halsen har fått det revet av seg mens de går på fortauet. Om frykt for angivere og infiltratører. Om avanserte utfrysingsmekanismer som støter konvertitter bort fra sitt kulturelle fellesskap. Og om familier som splittes.

Biskop Stein Reinertsen har fortalt Agderpostens lesere om hvordan han har hatt konvertitter på sitt kontor som skjelver av redsel i frykt for overgrep og trakassering.

Justisminister Anundsen har tidligere - også det på spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad - slått fast at krenkelse av enkeltpersoner på religiøst grunnlag, vil bli sett på som hatkriminalitet. Men Ropstad nøyer seg ikke med det svaret. Onsdag vil han vite hvilke praktiske tiltak statsråden vil gjennomføre for å hjelpe denne gruppen.

Vårt inntrykk er at politiet, som jo er Anundsens ansvarsområde, har mye å gå på når det gjelder å ta dette problemet på alvor. Kunnskapsnivået om religiøs forfølgelse i Norge virker lavt i politietaten. Og så er vi i tillegg bekymret for at det kan snike seg inn en frykt for å tråkke inn i det som kan oppfattes som et religiøst minefelt.

Religiøs forfølgelse er en svært alvorlig forbrytelse og et brudd mot en grunnleggende menneskerettighet, religionsfriheten. Derfor kan det ikke tas lett på den typen trakassering som blant annet Agderposten forteller om. Det må justisministeren sørge for.

Norge har i en årrekke engasjert seg sterkt for trosfrihet utenfor landets grenser. Det er positivt og må fortsette. Men vi er forpliktet til å også kjempe mot den religionsforfølgelsen som skjer på hjemmebane.