For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold vi publiserer

☀️ SOMMERKAMPANJE 1 krone, ut august Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

| Debatt

Tradisjonens rammer og Trient

LÆRE OG TRADISJON: (...) det er både misvisende og historisk feil å hevde at Trient fristilte læren fra tradisjonens rammer, som om de kom med noe nytt, skriver Dag Øivind Østereng (bildet).
Publisert Sist oppdatert

Knut Alfsvåg (Dagen 22.06) hevder i sitt innlegg at konsilet i Trient innførte et «tradisjonsløst tradisjonsprinsipp» og dermed fristilte kirkens lære fra tradisjonens rammer. Dette er en påstand som både historisk og teologisk sett er problematisk.

Først og fremst er det viktig å forstå at Trient ikke innførte noe radikalt nytt, men snarere formaliserte det som allerede var en del av kirkens levende praksis. Den muntlige tradisjonen har levd side om side med den skriftlige siden urkirken, og den muntlige løp også foran den skriftlige, naturlig nok. 

Senere fikk den muntlige tradisjonen en nøkkelrolle gjennom uttrykket reglua fidei (troens regel) og videre gjennom den konsiliære kirkeordningen og kirkelig kanon-dannelse. I denne sammenheng sikter begrepet «kanon» til konsilvedtak og ikke til Bibelen. Denne kirkelige kanon (kanon ekklesiastikos) er altså søylen i den muntlige tradisjon. 

Powered by Labrador CMS