| Debatt
Da kirkens lære ble fristilt fra tradisjonens rammer
DIALOG: Noen av oss prøver etter beste evne å innrømme feil i egen tradisjon og lete etter gode bidrag hos andre, skriver Knut Alfsvåg.
Bjørn Olav Hammerstad
Takk til Kim Larsen for hans kommentarer til mitt innlegg om forfall og feilutvikling i de romersk-katolske og lutherske kirker. Skal dette bli en reell samtale, må en imidlertid prøve å høre etter hva den annen part sier og ikke bare gjenta egne fordommer slik Larsen gjør i sitt innlegg.
Å lese Bibelen i lys av den kirkelig tradisjon og kirkens bekjennelse er viktig. Slik ble det gjort på konsilene i oldkirken, slik ble det gjort i den lutherske reformasjon, og det er også det jeg tar til orde for. Et rent formalt sola scriptura-prinsipp kan vi legge bort. Selv om Larsen tydeligvis ikke har oppfattet det, er det noe vi er enige om.
Det romersk-katolske motreformasjonskonsil i Trient innfører imidlertid noe nytt, nemlig tanken om at den muntlig tradisjon i kirken skal æres «med samme pietet og ærbødighet» som Bibelen, samtidig som det kirkelige læreembete gir seg selv fullmakt til å fortolke den muntlige tradisjonen.
