Tradisjon er ikke et feilgrep

Professor Knut Alfsvåg ønsker å løfte debatten som har fulgt Jan Bygstads angrep på katolsk tro og lære inn i et mer økumenisk spor (15.06.2025). Det er en positiv intensjon. Samtidig bommer han i frasparket, for Bygstad kan neppe beskyldes for «lovprisning av herlighetene i egen kirkelig tradisjon». 

Bygstads relasjon til den lutherske tradisjonen er eklektisk, og i sterkt kritisk opposisjon til majoriteten av dens varianter, både historisk og aktuelt. De katolske responsene på Bygstads angrep har handlet om å vise et problematisk forhold til autoritetsspørsmål, hermeneutikk og historieforståelse, og påpekning av konkrete fordreininger av katolske standpunkter. Alfsvåg må selvsagt få mene at dette har handlet om «lovprisning av herligheter», men sakssvarende er det ikke. Utgangspunktet var ikke en dialog mellom tradisjoner, men anklagen mot katolsk tro som forfalsket og forførende kristendom. 

Da er ikke nyansene invitert. Alfsvåg serverer sin historiefremstilling med stor selvtillit, men også denne mangler presisjon. At det «neppe kan være tvil» om at det var den lutherske reformbevegelsen som ivaretok troens kontinuitet, eller at «det heller ikke er noe tvil» om hvem som bar skylden for splittelsen, sier mer om Alfsvågs overbevisning enn om noe som ligner en nyansert historiefremstilling.