For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold vi publiserer

☀️ SOMMERKAMPANJE 1 krone, ut august Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

| Debatt

To kirker og deres forfall

PROFESSOR: Knut Alfsvåg er professor i teologi.
Publisert

Lovprisning av herlighetene i egen kirkelig tradisjon er en lite vellykket form for økumenisk dialog. Likevel er det stort sett slike innlegg vi har hatt i diskusjonen om forholdet mellom den romersk-katolske og den lutherske kirke. Hvorfor ikke heller prøve å finne ut hva vi kan lære av hverandres feilgrep og forsømmelser?

Denne splittelsens formelle årsak er at den romersk-katolske kirke på 1500-tallet innførte et helt nytt lærefundament. Alle læreavgjørelser i oldkirken og i middelalderen var basert på prinsippet om Bibelen som overordnet autoritet i kirken. 

Konsilet i Trient innførte imidlertid prinsippet om at den utenombibelske kirkelige tradisjon skulle ha like stor betydning. Bakgrunnen for dette prinsippet var dels et ønske i senmiddelalderen om å gjøre det fransiskanske fattigdomsidealet til et ubrytelig prinsipp, dels et ønske om å kunne forsvare lærestandpunkt med et svakt eller helt fraværende bibelsk grunnlag (sju sakramenter, skjærsild og avlat). 

Powered by Labrador CMS