For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold vi publiserer

☀️ SOMMERKAMPANJE 1 krone, ut august Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

SER PÅ MULIGHETER: Jostein Krogedal, pastor i Intro Sandnes, skriver: «Som leder av en flerstedskirke ser jeg på muligheter og farer konstant. Hva kan maksimere kirken og hva vil true den?»

To prosent går til kirken

Bill Hybels sier: «Kirken er verdens håp», og om vi forfølger hans tanke så blir det ikke mye håp å dele ut? Hva er det vi holder på med som gjør at så få går til kirken?

Publisert Sist oppdatert

Det er godt mulig at denne påstanden ikke er helt til å stole på, men poenget mitt er ikke å ha rett, men å peke på hva vi kan gjøre som Kristus-troende i Norge fremover.

Som leder av en flerstedskirke ser jeg på muligheter og farer konstant. Hva kan maksimere kirken og hva vil true den? Det betyr jo at det vi gjør, det som er fokuset, den og det som får mikrofonen vil avgjøre om det skapes tro, lidenskap og fremgang for kirken. Om vi gjør dypdykk i teologiens store verden så får man studenter. Om man har fokus på kirkehistorien får man historikere som ser bakover. Men kirkens oppdrag har alltid vært å bygge bro mellom Guds rike og dem som ennå ikke tror og er ikke så vant til kirke og den Kristus sentrerte verden. De kalles for disipler.

Jesus ba oss ikke se oss tilbake eller grave i gamle skrifter. Han ba oss være effektive i oppdraget med å dele evangeliet og gjøre dem som tok imot til helhjertede etterfølgere av Kristus og bærere av Guds ord. Et sitat sier at «det gode er det beste sin fiende». Det vil si at vi kan gjøre mange gode ting, men ikke nødvendigvis de rette tingene.

Powered by Labrador CMS