Til alt folket

La julesbudskapet bli overført fra bestemor til barnebarn, fra kamerat til kamerat, fra bror til søster denne julen. Vær frimodig! Oppdraget er ditt.

Jeg var juniorlederen hennes for 30 år siden og fulgte henne opp litt ekstra fordi hun trengte det. Så forsvant hun ut av kirken og frasa seg troen. Vi har bare hatt sporadisk kontakt, inntil nylig. Facebook ble redskapet Gud brukte for å finne henne igjen. En utfordrende livssituasjon fikk henne til å spørre om en samtale. Det ble flere. Vi snakket om troen over flere kopper kaffe. For noen uker siden kom sms-en der hun sier at hun har bestemt seg for å søke Gud igjen. Etter en samtale vi hadde våknet hun morgenen etter og kunne for første gangen se lyst på framtiden. Hun kjenner det som en lettelse, skriver hun. I neste sms bekjenner hun troen. En tro hun har frasagt seg i 30 år. Denne søndagen skal hun og datteren bli med meg på gudstjeneste. Hun spør forsiktig om hvordan hun kan få tak i en ny og oppdatert bibel. Og forteller at det er godt å søke Gud. At hun ber i bilen på vei til jobb, og takker hver kveld.

For to uker siden deltok jeg på Normes lederdag med fokus på hvordan vi som ledere i Kristen-Norge kan ta Bibelen til naboen. Dessverre et altfor aktuelt tema. For hvor enkelt er det ikke for oss som er ansatt i «Kristen-Norge as» å isolere oss i en boble bestående av bare kristne bekjente, kollegaer og omgangskrets. Så lett det er å snakke et språk som bare noen få invidde forstår. Kan det være at vi som står i kristne lederposisjoner er de dårligste på å formidle evangeliet til mennesker som ikke tror? Er det slik at vi som skal være forbilde og eksempler i troen, har glemt hvordan det er å snakke med en ikke-troende om Jesus? Er det mulig at vi har isolert oss så grundig I vår egne kristne boble, at det har blitt ukomfortabelt å drikke kaffe med en ikke-troende?

Forkynnelse fra talerstolene er enormt viktig. For dem som kommer til kirken. Men hva med dem om ikke kommer dit? Hvordan lever vi våre liv blant folk flest? Bygger vi relasjoner med ikke-kristne? Mine egne vennskap med ikke-troende og søkende mennesker er min største inspirasjonskilde både for å holde min egen gudsrelasjon varm, og også for å ha rett fokus her fra min «talerstol» i Korsets Seier. Når vi i år 2014 går inn i nok en julefeiring, bør vi som kristne enkeltmennesker og menigheter, sørge for at julens budskap ikke forbeholdes noen få av oss som allerede har funnet veien til kirker og menigheter og som kjenner troen. Budskapet om verdens frelser skulle ut som et gledesbudskapet til alt folket!

Slik budskapet julenatt først ble kringkastet utendørs til alminnelige hyrder ute på markene, er det vår utfordring å sette julens virkelige budskap på agendaen så langt utenfor kirkedørene som mulig denne julen. La oss «rope» det ut på vår tids hyrdemarker: Sosial medier, over kaffekoppen på Starbucks, under julebesøket av barnebarn, på julefesten med kollegaer og venner, på det elektroniske julekortet eller via julehilsenen du sender på sms. La julesbudskapet bli overført fra bestemor til barnebarn, fra kamerat til kamerat, fra bror til søster denne julen. Vær frimodig! Oppdraget er ditt.