Mesterens mesterplan
En ting jeg etter hvert har lært i mitt korte liv er at det jeg gjerne ønsker skal bli til noe bra, bør begynne med en god plan.
Viktige ting som man har et visst herredømme over, fortjener en god plan. Med en god plan kan man noen ganger forutse potensielle utfordringer. Det kan eliminere noen frustrasjoner. Så langt det lar seg gjøre. En genial ide som følges opp av en genial plan kan også begeistre flere enn Egon Olsens utvalgte venner.
Mesteren hadde en plan. Et stort oppdrag. Han ville gjøre disipler. Senere ble disse av noen kalt kristne. Han ville nå ut til alle med de gode nyhetene om Guds kongerike. Det er; Kristi innflytelse på alt og alle overalt. Hvordan kunne Mesteren gjøre det? Han sendte nære venner, slik Han selv var blitt sendt av Faderen. Etter en natt med bønn til Faderen, beretter de synoptiske evangeliene – kalte Han til seg dem blant sine venner Han selv ville.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er en spissformulering, men alle bibelgranskere må være enig: For å nå alle, fokuserte han på de få. «Less is more» – kan man si. Vi hører om de 120. Om de 70. Og spesielt om de tolv. Og noen ganger om Peter, Jakob og Johannes. Alt Jesus hadde, gav han til sine 12. Som en Mester overførte han innsikten i Ordet, Guds kraft og autoritet til sine 12. Det fungerte som en Mester fungerer med sin læresvenn; slik du gjør når du på en viselig måte lærer dine barn å bygge en fuglekasse: De hørte på Ham, De så på Ham, de var med ham mens Han gjorde. Og til slutt var det deres tur: «Dere skal gi dem mat.» Men underet var Hans.
Det var Mesterens plan. Det måtte være en liten gruppe hvis det skulle være nærhet, oppfølging, åpenhet og forpliktelse. En liten gruppe av feilbarlige menn, (takk og lov for det) «ikke mange vise, ikke mange mektige, ikke mange av en fornem familie». Men de trodde på ham. Stadig mer. Og lærevillige var de. At det gikk galt noen ganger skjønner vi. De var tross alt som oss. Billy Graham sa en gang for 30 år siden at om han hadde vært pastor, ville han brukt tid med en slik liten gruppe. For å gjøre disipler. Som kunne gjøre andre til disipler. Som kunne gjøre andre til disipler. Som kunne gjøre andre... Paulus fulgte denne planen: Han hadde en klar forståelse av befalingen: Det var å gjøre mennesker til Kristi disipler, i samsvar med det store oppdraget Jesus hadde gitt til de 12: «Og Ham forkynner vi.
I det vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske, med all visdom for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus. For dette er det jeg arbeider, i det jeg strider i hans makt. Den som virker i meg med kraft.» Det behøves mange disipler for å nå hvert menneske. Til Timoteus sa han: «Det du har hørt av meg skal du overgi til trofaste mennesker som igjen er stand til å lære andre.» Til alle ledere sier han: «Ha meg som forbilde, slik jeg følger etter Kristus.»
Har det lykkes? Ja, evangeliet er kommet helt til Vestlandet. Og lenger. Hvem vil du investere i? Som igjen kan lære andre? Hvordan tenker du? Vårt oppdrag er gitt. Mesteren har en god, gammel plan for menighetsledere som virker. La oss ta den i bruk.
