Svekket konservativ front

Det er mer enn på lenge nødvendig at både bedehusorganisasjonene, frikirkene og de delene av Den norske kirke som vil regne seg blant de konservative, arbeider iherdig og systematisk med sitt eget bibelsyn.

«Guds ord det er vårt arvegods» synger vi i Grundtvigs gjendiktning av Luthers salme. Til tross for mange innbyrdes uenigheter, har en samlet kristen kirke hentet sin næring i Bibelen, i tillit til at Gud selv har gitt seg til kjenne gjennom sitt Ord. Samtidig har Bibelens innhold alltid vært gjenstand for debatt. Noen ganger dreier det seg om konkrete skriftsteder, andre ganger mer dyptgripende om hvordan vi skal forholde oss til denne enestående samlingen av 66 bøker.

Her i landet har vi i løpet av mindre enn ett år hatt to debatter om bibelsyn. Det sier noe om at mange mennesker blant oss fortsatt har et levende og aktivt forhold til Guds ord. Men det sier også noe om holdninger i endring, og om en utvikling som antakelig har kommet lenger enn de fleste av oss har registrert. I fjor høst hadde vi i Dagen en lengre debatt om bibelsyn med utgangspunkt i hva som blir undervist på NLA Høgskolen. Debatten startet med studenter som etterlyste en tydeliggjøring av NLAs teologiske profil.

Denne debatten gikk i hovedsak mellom ulike fløyer på det man kan kalle konservativ side. Et sentralt spørsmål er om Bibelen kan inneholde feil, for eksempel i gjengivelse av geografi, eller om Bibelen er ufeilbarlig i ett og alt. De to respektive synene hadde i forrige århundre sentrale talsmenn i henholdsvis Ole Hallesby og Carl Fredrik Wisløff. Hallesbys syn var dominerende blant konservative fagteologer, mens Wisløffs syn hadde sterkt fotfeste blant lekfolket.

De siste månedene har det blusset opp en ny og mer grunnleggende bibelsynsdebatt. Denne har i hovedsak hatt utgangspunkt i hva som undervises ved Menighetsfakultetet, og hvilken rolle vår egen fornuft og erfaring skal spille i forståelse av Bibelen. Fra et strategisk ståsted kan man tenke at fjorårets bibelsynsdebatt i praksis fungerer som en svekkelse av den konservative siden.

Den mest sentrale bibelsynsdebatten i vår tid er ganske utvilsomt den som handler om hvorvidt vi skal oppfatte Bibelens lære som forpliktende for oss i dag. Den teologien som ledende MF-lærere, særlig Jan-Olav Henriksen og Atle Ottesen Søvik, har gjort seg til talsmenn for, vinner terreng. Så lenge den konservative siden fremstår noe delt, er det ikke like lett å få øye på et positivt alternativ til en utvikling som må sies å fungere bibeloppløsende.

LES OGSÅ: Å utdanne fremtidens kristne ledere, av Tarjei Gilje

Derfor er det mer enn på lenge nødvendig at både bedehusorganisasjonene, frikirkene og de delene av Den norske kirke som vil regne seg blant de konservative, arbeider iherdig og systematisk med sitt eget bibelsyn. Misjonssambandet har varslet at bibelsyn blir et av temaene på organisasjonens rådsmøte om en knapp måned. Dette er et gledelig signal. For hvis det ikke ganske snart skjer et taktskifte på den konservative siden her i landet, vil det om få år bli enda vanskeligere å opprettholde et tradisjonelt syn i for eksempel samlivsetikken.

Det trengs en fornyet frimodighet på egen overbevisnings vegne. Ellers kan det bli sant som det noen ganger blir sagt om konservative, at de også forandrer seg, det skjer bare saktere og mindre erkjent. NLA-professor Oddvar Johan Jensen påpekte slik sett betimelig i Vårt Land mandag at det ikke er nok å kritisere andres posisjon, man må også kunne gjøre rede for sin egen.