SABLENE: Når ledere, eiere og ansatte ved enkelte kristne høyskoler rasler med sablene og truer med oppsigelse, gis det lett inntrykk av at det er de ideologiske premissgivere som setter agendaen og bestemmer hva de akademiske lærere skal få lov til å si offentlig, skriver Vidar L. Haanes.

Kjøde tar feil på tre av tre punkter

Jeg har slett ikke postulert at MF skal følge den teologiske utviklingen i Den norske kirke. Jeg har sagt at MF nå har en større bredde enn tidligere, og har lærere og studenter som representerer en bredere del av den norske kirke, i tillegg til andre kirkesamfunn.

Etter mange ukers debatt i Dagen og Vårt Land er det kanskje ikke underlig at påstandene begynner å leve sitt eget liv.

La meg starte positivt:Rolf Kjødes avsluttende avsnitt vil jeg si meg enig i, om utfordringene og betydningen av å forankre fagteologien i et åndelig liv, troens fellesskap og lydighetens etterfølgelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er en stadig utfordring, men også et mål for oss på MF som nettopp driver med teologisk forskning og forberedelse til kirkelig tjeneste. Det har da heller aldri vært så stort tilbud og høy bevissthet rundt dette på MF som de senere år, med daglige andakter og gudstjenester, daglig tidebønn, retreat, åndelig veiledning og personlig oppfølging. Det er et atskillig mer pulserende åndelig liv på MF i dag enn da jeg selv var student.

Men så til det kritiske:Rolf Kjøde plasserer meg i Dagen 8. september som den «som går lengst i å stadfeste» MFs teologiske pluralisme, og han begrunner dette med tre utsagn.

Men alle tre utsagn er feil. I så alvorlige saker er jo etterrettelighet en dyd, noe Kjøde forhåpentlig er enig i.

Først sier Kjøde at jeg «avlyser MFs gamle rolle som bolverk motbibelkritisk teologi». Det har jeg aldri sagt. I samtale med journalist Birgit Opheim sa jeg at MF ikke lenger er «et bolverk motliberal teologi».

Det ble også sitert ut av sin sammenheng, da mitt poeng var historisk: at MF ikke først og fremst ble opprettet med et negativt sikte: å forhindre en bestemt (nyprotestantisk) liberal teologi, men med et positivt: å sikre kirken prester som deler menighetens tro og som kan samarbeide med de frivillige organisasjoner. Dette positive sikte er det viktigste for MF i dag, å drive en positiv, bibelsk fundert og kirkelig relevant teologi.

Les også:– Vi er
 ikke lenger
 et bolverk
 mot liberal
utvikling

Det andre punktetKjøde nevner er også feil. Jeg har slett ikke postulert at MF skal følge den teologiske utviklingen i Den norske kirke. Jeg har sagt at MF nå har en større bredde enn tidligere, og har lærere og studenter som representerer en bredere del av den norske kirke, i tillegg til andre kirkesamfunn.

Når det gjelder Kjødes tredje punkt, at jeg fristiller lærerne ved MF fra verdigrunnlaget, er dette også feil. MF har fortsatt sin basis i Den hellige skrift og Den norske kirkes evangelisk-lutherske bekjennelse. Enhver ny lærer skriver under på en avtale der det heter at «du er forpliktet på MFs grunnregler og den læremessige lojalitet som følger av dette». Kjøde bommer altså på tre av tre punkter.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jeg har forsøkt å formidle overfor Kjøde og hans meningsfeller at MF har forskningsfrihet og vil kunne drøfte på faglig grunnlag ulike teologiske spørsmål uten å leve under frykten for represalier. Kjøde på sin side har gjentatte ganger offentlig hevdet at lærere som ikke deler hans syn burde vært sagt opp. Det gir naturligvis et perspektiv på debatten om forskningsfrihet.

Når ledere, eiere og ansatte ved enkelte kristne høyskoler rasler med sablene og truer med oppsigelse, gis det lett inntrykk av at det er de ideologiske premissgivere som setter agendaen og bestemmer hva de akademiske lærere skal få lov til å si offentlig. Da er ikke bare den akademiske, men også teologiens troverdighet i fare.

Flere debattinnlegg og kommentarer om MFs utvikling og bibelsynfinner du ved å trykke her