Statsledere framsnakker kristen tro
Når politikere løfter fram kristne verdier som retningsgivende for politikken, må de også tåle å bli prøvd på om det skjer i praksis.
USAs president Barack Obama og Storbritannias statsminister David Cameron snakket hver på sin måte varmt om kristen tro ved utgangen av påsken.
Ber om støtte til forfulgte kristne
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er på den ene siden gledelig og oppmuntrende. På den andre siden stiller det noen av de politiske veivalgene deres i et underlig lys.
I en videohilsen påpekte Cameron at kristne i påsken feirer «livets endelige seier over døden, og Jesu oppstandelse». Han roste det samfunnsnyttige arbeidet som menigheter gjør over hele landet. Og han slo fast at selv om Storbritannia er åpent for alle trosretninger og dem som ikke har noen tro, er han «stolt av å si: Dette er et kristent land».
Obama delte refleksjoner rundt det enestående Jesu offer og betydningen for den enkeltes liv under en bønnefrokost i Det hvite hus tirsdag denne uken. Han omtalte Jesus som «vår frelser» og framhevet betydningen av at den enkelte følger Jesu eksempel og lever i kjærlighet.
Hos noen kristne savner han mer av denne holdningen. Det er ikke vanskelig å anta at han sikter til noe av den religiøst motiverte kritikken han er blitt utsatt for, som til dels har vært og er svært skarp.
I USA vekker det ikke oppsikt at en president snakker om sitt gudsforhold. Tross landets strenge formelle skille mellom stat og kirke, har det vært naturlig at presidenter avslutter taler med å be om Guds velsignelse over USA. På flere andre måter har både demokratiske og republikanske presidenter vist at de identifiserer seg med kristen tro. Så hører det med til historien at slike skikker kan bli utvendige, og at det har forekommet en del sprik mellom liv og lære.
På vår side av Atlanteren har mange vært adskillig mer reserverte. Tendensen til å nedtone kristenarven har vært tydelig gjennom flere tiår. Striden om en eventuell referanse til Gud i «EU–grunnloven» var betegnende. Det samme var avbrytelsen til Tony Blairs kommunikasjonssjef Alister Campbell da den daværende britiske statsministeren fra Labour fikk spørsmål om sin kristne tro. «Vi driver ikke med Gud», erklærte Campbell. Den nåværende konservative statsminister Cameron har tydeligvis valgt en annen tilnærming.
Felles for Obama og Cameron er betoningen av ansvaret for å støtte kristne som blir forfulgt i Midtøsten og andre steder i verden. Da er det desto mer paradoksalt at kristne med klassiske synspunkter i de mest omstridte verdispørsmålene i vår tid, opplever at både USA og Storbritannia har beveget seg i feil retning under Obamas og Camerons styre. Begge er ivrige forkjempere for homoekteskap.
De fører også en liberal politikk når det gjelder abort og bioteknologi. Som den amerikanske forfatteren Eric Metaxas påpekte i Dagen torsdag, er religionsfriheten satt under press. Det er kommet til uttrykk gjennom flere rettssaker mot kristne arbeidstakere i både USA og Storbritannia de siste årene.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vårt hovedpoeng er følgende: Det er bra at statsledere anerkjenner og verdsetter den kristne arven. Den er en umåtelig rikdom for Vesten. Men når politikere løfter fram kristne verdier som retningsgivende for politikken, må de også tåle å bli prøvd på om det skjer i praksis. På denne bakgrunnen forstår vi kristne i både USA og Storbritannia som er kritiske til statslederne sine.
