For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

| Debatt

Språkbruken vår avslører vårt egentlige jeg

RESPEKTLØSHET: Selvrettferdighetens briller er tykke. Dette avdekkes i kommentarfeltene på sosiale medier hele tiden, skriver Jan Helge Hindenes.
Publisert Sist oppdatert

Som person og som forkynner liker jeg tydelig tale. Gjerne helst rett fra hjertet, uten masse formuleringer og begrep som de fleste ikke forstår. Jo tydeligere det er, jo lettere er det å forholde seg til det, selv om Guds ord (sverdet) ofte borer seg dypt inn og skiller mellom det sjeliske (menneskelige) og det som er ånd (av Gud). Ispedd egne erfaringer og liknelser som levendegjør innholdet i ordene som tales ut, blir en god kombinasjon for meg. 

Noe jeg derimot ikke liker, er tydelig tale fremført med en i mine øyne feil ånd. Nidkjærhet for Skriften og Guds rike er en god sak i utgangspunktet. Likevel må vi minne hverandre om at det finnes to typer nidkjærhet.

Bibelsk nidkjærhet (2 Kor 7). Ordene kan være tydelige, men fremføres i en respektfull tone og der hjertet bak fremførelsen er bedrøvet og sorgtynget fordi Den Hellige Ånd har lagt denne byrden i deres hjerte. 

Powered by Labrador CMS