For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold vi publiserer

☀️ 1 krone for 1 måned Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

Debatt

MIDTØSTEN: Hvilket juridisk grunnlag har statsråden (Anniken Huitfeldt) for å se bort fra folkerettsvedtakene fra 1920 og 1922?, spør Dag T. Elgvin.

Spiller folkeretten noen rolle for avisen Dagen?

Publisert Sist oppdatert

Jødene og palestina-araberne: Én eller to stater? Det har vært et hovedspørsmål i over 100 år. To folkerettsvedtak etter første verdenskrig slo fast at det skulle bli én jødisk stat, og at andre folkegrupper skulle ha sivile rettigheter: San Remo 1920 og Folkeforbundet 1922.

I artikkelen 12. april om én eller to stater begynte avisen historien i 1947, og da kommer man skjevt ut. «FN foreslo i 1947 at området som i dag utgjør Israel, Vestbredden og Gaza, skulle deles inn i to land. Like etterpå ble Israel opprettet, men palestinerne har ikke en egen stat.» For det første var FNs delingsplan i strid med de to folkerettsvedtakene som var bindende for FN. Dette bakteppet må være med for å gi et riktig bilde av konflikten.

For det andre gir sitatet inntrykk av at FN-vedtaket var grunnen til at staten Israel ble opprettet, og at palestina-araberne er blitt urettferdig behandlet fordi de ikke har fått noen stat. En slik vinkling bidrar til feiloppfatninger.

Powered by Labrador CMS