Slik gir man tyngde til egne meninger
Hva ligger bak når et styre binder sin egen organisasjon utad i kontroversielle spørsmål som ikke er drøftet med medlemmene på forhånd?
Saker i nyhetsbildet kan skape en følelse av déjà vu, altså en opplevelse av å ha sett noe før.
Et debattinnlegg og en oppfølgende nyhetsartikkel i Vårt Land 11. desember skapte denne følelsen hos meg:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
En overrasket Egil Morland uttaler i nyhetsartikkelen at da han var leder av foreningen i 1997, mente Presteforeningen at det var «kvalifisert vranglære» å likestille samliv mellom to av samme kjønn og kalle det ekteskap.
På Vårt Lands spørsmål om hvor forankret uttalelsen fra Presteforeningens sentralstyre er i organisasjonen, svarer foreningens leder, Gunnar Mindestrømmen:
- Et enstemmig sentralstyre står bak dette. Det betyr ikke nødvendigvis at alle mener det samme om selve saken, men vi tenker at nå er det riktig for oss å si fra om dette.
Mindestrømmen vedgår at det er ulike oppfatninger blant prestene om dette, og at medlemmene «trykker på i flere retninger», som han uttrykker det. Det er, ifølge Mindestrømmen, «en tydelig gruppe som er imot og en tydelig gruppe som er for endring av dagens situasjon».
Dette fikk meg til å tenke på saken fra i sommer der Utdanningsforbundet, i en høringsuttalelse til Kulturdepartementet om Stålsett-utvalgets utredning om Det livssynsåpne samfunn, gikk inn for å avvikle skolegudstjenester.
Sentralstyret i forbundet, som avga uttalelsen, var delt i sitt syn. Høringsfristen var satt til 30. august, men Utdanningsforbundet valgte å sende uttalelsen 24. juni, altså rett rundt sommerferiestart for forbundets medlemmer. Dette vakte reaksjoner:
- Medlemmene i Utdanningsforbundet har ikke fått en reell sjanse til å bli hørt i et så avgjørende spørsmål. Bare tre fylkeslag svarte sentralleddet i høringen, og kun seks lokallag har svart, påpekte medlem i Utdanningsforbundet, Håvard Moe, i et debattinnlegg på forbundets nettside 20. september.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Selv fikk jeg ikke med meg høringen om skolegudstjenester. Vet ikke hvorfor dette gikk meg hus forbi. Da skulle vi brukt tid på den lokalt, noe vi ikke gjorde, kommenterte Edith Nybakk innlegget til Moe.
Utspillet fra Presteforeningen, kommer det tilsvarende reaksjoner på:
- Jeg har ikke fått signaler om at dette har vært drøftet, og jeg er sterkt uenig i det lederen av Presteforeningen uttaler og det et enstemmig sentralstyre har vedtatt. Det er dårlig forankret i organisasjonen, sier leder for stiftstyret for Presteforeningen i Oslo bispedømme, Trond Løberg, til Dagen 12. desember.
Han synes det er merkelig at Presteforeningen kommer med slike signaler uten at han, som sentral tillitsvalgt, har hørt noe om saken: - Presteforeningen har tonet ned å gå ut i kontroversielle teologiske spørsmål. Det gjør dette ekstra underlig, sier Løberg.
Leder for lokallage t for Presteforeningen i Bamble prosti, Arne Lauvhjell, går overfor Dagen så langt som å si at uttalelsen fra sentralstyret er «en meningsytring fra fem prester». Han viser til at saken om vigsling av homofile ikke har vært diskutert på de tre siste landsmøtene.
Handlemåten til begge de sentralstyrene det er tale om i disse sakene, gjør at man fort kan tenke følgende: Her er det noen som har et sterkt ønske om å markere sin egen mening, og så benytter de den framtredende posisjonen de har i egen organisasjon, til å gi meningen sin ekstra tyngde. Dersom sentralstyremedlemmene hadde ønsket å unngå at en slik tanke ble tenkt, kunne de ha valgt å forankre uttalelsene sine bedre blant organisasjonens medlemmer. Sentralstyret i Utdanningsforbundet kunne ha ventet til ferien var slutt, og sentralstyret i Presteforeningen har ingen formell frist å forholde seg til i sitt anliggende.
Vi skal være talspersoner også for de som ikke ønsker å medvirke ved vigsel av likekjønnede. Vi vil forsvare presters reservasjonsrett. Men vi må også ta på alvor alle våre medlemmer som opplever det som vanskelig for sin samvittighet at de ikke får lov til å vie homofile, sier leder Gunnar Mindestrømmen til Vårt Land.
Tja. Hvor troverdig vil Presteforeningen etter dette oppleves som talsperson for den gruppen som er uenig med sentralstyrets suverene uttalelse? Og hvilke av gruppene er det sentralstyret har tatt mest på alvor?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Presteforeningen Petter Olsen medieleder i Indremisjonsforbundet
