Skal vi dømme Jan Hanvold?

De siste dagene har det vært mange debatter og holdnings ytringer på FaceBook og websider generelt rundt Vision Norge’s leder Jan Hanvold. I denne sammenheng vil jeg forsøke å dele noen av mine tanker rundt de siste dagers mediastyr.

Først av alt så vil jeg si at jeg personlig tror Bibelen er veldig tydelig på at vi som kristne har et ansvar for å dømme - ikke verden, men internt i våre egne rekker. Til menigheten i Korint skriver Paulus: “Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere skal dømme?” (1. Kor. 5:12).

Så å si fra når noen er på villspor er både Bibelsk, riktig og noe en åndelig kristne skal gjøre. Faktisk sier Paulus at “…det mennesket som har Ånden, kan dømme om alt”
(1. Kor. 2:15).

Men målet, når vi dømmer, er ikke å henge ut mennesker. Som Paulus skriver til Titus er det mennesker vi skal “…vise strengt til rette, så de kan bli sunne i troen.” (Tit. 1:13), men målet er at de skal bli “sunne i troen”.

Når jeg ser på de kommentarer som har regnet ned som ild og svovel, ser jeg at mange av dem som ellers er kjappe til å skrive “Vi skal ikke dømme” har fått ny åpenbaring når det kommer til om det er lov å dømme eller ikke. Jeg ser også at mange av dem som ellers fritt dømmer den ene predikanten etter den andre plutselig henter frem frasen “Vi skal ikke dømme”.

Problemet, som jeg ser det, er at alt for lett bruker sosiale medier når vi skal ytre vår dom over andre kristne. Når menigheten i Korint hadde interne problemer skriver Paulus til dem: “Når en av dere har en sak mot en annen, hvordan kan han da våge å legge den fram for de urettferdige og ikke for de hellige?” (1. Kor. 6:1)

Uansett om man er enig med Jan Hanvold eller ikke så tror jeg ikke det er gagnlig for Guds Rike at verden ser hvordan andre kristne slakter dem de ikke er enig med. Noen vil kanskje si: “Men vi gjør det for å vise verden at ikke alle kristne er som Jan Hanvold”.

Kanskje verden ville bli mer imponert over at vi viste kjærlighet til dem som vi mener er på villspor? Det kan være at kjærligheten noen ganger er villig til å lide litt urett, er villig til at dekke over noens overtredelser (uten å ignorere dem). Kanskje kjærligheten hadde ventet med å kommentere til personen selv hadde fått mulighet til å svare for seg.

Jesus er også tydelig på at vi som kristne har en plikt til å tale til rette dem som vi mener er på villspor, men jeg tror ikke FaceBook var det medium Jesus tenkte vi skulle bruke. Faktisk så forklarer Jesus ganske tydelig hvordan vi skal gå frem.

Dersom din bror gjør en synd mot deg, så gå til ham og still ham til ansvar på tomannshånd. Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror. Men hvis han ikke hører, skal du ta med deg en eller to andre, for etter to eller tre vitners utsagn skal enhver sak være avgjort. Hvis han ikke hører på dem heller, skal du si det til menigheten. Men hvis han ikke engang vil høre på menigheten, skal han være som en hedning eller toller for deg.
— Matteus 18:15-17

Hvis alle dem som kritiserer på FaceBook hadde ventet med å kritisere til de først hadde snakket med vedkommende på tomannshånd, deretter sammen med en annen bror og til sist hadde lagt det frem for hele menigheten, så hadde kritikken på FaceBook minsket drastisk.

Jeg må selv innrømme at jeg noen ganger er litt for rask på avtrekkeren og er godt klar over at det i et moderne samfunn med både TV, radio, Internett og publikasjoner er vanskelig å gjennomføre Jesu fremgangsmåte. Men hva om vi i alle fall prøvde?