Gud trenger hverken penger, TV-kanaler eller organisasjoner

Dersom det hefter urett, urettferdighet og vranglære ved noe som helst som drives i Jesu navn, vil Gud ikke velsigne denne virksomheten.

Denne påstanden kan høres ut som en manipulerende trussel, men dette er både min egen lille erfaring i livet, og hva bibelen lærer.

Økonomisk vekst eller vekst i medlemsmasse er slett intet bevis på Guds velsignelse.

Jeg kan minne om ett ord fra Paulus :

«Og de åt alle av den samme åndelige mat, og de drakk alle den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige KLIPPEN som fulgte dem, og klippen var Kristus. Likevel fant Gud ikke behag i de fleste av dem, og de ble slått ned i ørkenen. Men disse ting hendte som forbilder for oss, så vi ikke skal ha lyst til det onde, slik de hadde lyst til det.» (1Kor 10.3-6)

Kristenledere som frykter for økonomien. I disse dager råder det stor, ja enorm forvirring blant kristenledere som har forbindelser til TV Visjon Norge. De vet ikke hva de skal gjøre eller hva de skal si. Mange er redde for sitt økonomiske grunnlag. Skal de bryte forbindelsen til Visjon Norge?

Fra Pinsevennene hører vi lite nå, ikke så rart kanskje, de har jo sterke forbindelser til TV-kanalen og fremmer sine interesser ofte i denne kanalen. Pinsevennene er jo også «åndsbrødre» fremfor noen med denne kanalen, nå som trosbevegelsen og pinsesammenhenger nærmest er blitt sammensmeltet.

Lutheranerne er også forvirret - de vet ikke helt hva de skal tro, eller hvilken “side” de skal velge.

Som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker er høyere enn deres tanker. (Jes 55.9)

Dessverre tenker kristenledere på tall og statistikker, og de tenker vekst, fremgang og suksess. Gud tenker ikke sånn, han er ikke opptatt av store tall, hvor mange misjonsorganisasjoner eller stiftelser som finnes, hvor mange kristne aviser vi har, eller hvor mange menigheter som samles på søndagene.

Gud teller ikke sitt folk på denne måten, på menneskelig vis. Gud registrerer den enkelte, verner om han/henne, ser til han - og elsker denne personen.

Guds historie og verk på denne planeten handler om renhet og kjærlighet til den enkelte. Gud driver ikke en «organisasjon» på jorden, et «vakttårn av lærde» og dyktige ledere og lærere. Nei, han tar det enkelte lille lam - og bærer det på skulderen over livets stormfulle hav og over tørre landskaper. Der metter han denne sjelen med timelig og åndelig føde. Taler vennlig til det. Trøster og oppmuntrer og gir ny kraft. En relasjon mellom Gud og den enkelte, språkført av den hellige Ånd i enkle sukk.

Gud krever ikke og trellbinder ikke sitt folk i masse forpliktelser og kunstig oppdreven misjonsglød. Gud har full kontroll over misjonen. Han kaller de han trenger til de enkelte oppgaver, og himmelen er allerede full av frelste sjeler. Vi trenger ikke bekymre oss så enormt på Guds vegne. Gud er fornøgd, - Han har deg, og Han har meg.

Tilbake til Paulus. «La oss ikke friste Kristus, slik noen av dem gjorde, og de ble ødelagt av slanger. Knurr heller ikke, slik noen av dem knurret, og de ble drept av ødeleggeren, men alt dette hendte som forbilder.» (2 kor 10,9-10)

Hva er denne knurringen?

I ørkenen var de verdslige, tenkte verdslig og lengtet tilbake til Egyptens kjøttgryter. De drev hor, ikke først og fremt fysisk hor, men åndelig hor - hor mot Gud. Hor er utroskap imot ordet.

Gud hater vranglære mer enn han hater noe annet. Han lot slangen og djevelen ødelegge de sjeler som drakk av den åndelig Klippen, Kristus i ørkenen. Årsaken var vranglære.

Jeg orker ikke høre på falske profeter. Jeg vil ikke bli presentert for doktriner, læren om å “så og høste”, teknikker og avlat for å bli helbredet. Jeg vil ikke risikere min frelse. Jeg frykter ikke for min frelse, men jeg vil ikke svikte min frelser.

Joda, penger og organisering kan være bra, men Gud krenker aldri sitt eget ord på bekostning av våre ambisjoner.