Selektiv hukommelse
Argumentasjonen til Meltveit Kleppa er preget av både selektiv hukommelse og enkelte logiske brister.
Takket være høstens stortingsvalg har ikke det rikspolitiske Norge gått helt i sommerdvale og flere store sommersamlinger har politiske paneldebatter på sine programmer.
Tidligere statsråd og avgående stortingsrepresentant Magnhild Meltveit Kleppa fra Senterpartiet var en av syv som deltok på debatten i Sarons Dal denne uken.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Se hele politikerdebatten i opptak på nett-TV
I flere aviser har Kleppa i etterkant fått på trykk et innlegg der hun skriver at hun «fryser på ryggen når hun kjenner omen av forsamlinga sine klappsalver for ein meir liberal alkoholpolitikk». Hun har også gått ut og rådet kristne fra å stemme på Kristelig Folkeparti fordi hun mener det kan gi regjeringsmakt til Fremskrittspartiet.
Utspillet har naturlig nok skapt sterke reaksjoner i KrF og talspersoner har karakterisert uttalelsene både som «ganske desperat» og «lite kristelig».
Argumentasjonen til Meltveit Kleppa er preget av både selektiv hukommelse og enkelte logiske brister, så langt vi kan se.
Hun mener blant annet at de rødgrønne partiene representerer et regjeringsalternativ som ivaretar flere av KrFs kjerneverdier på en langt bedre måte enn de kan drømme om med Frp i regjering. Blant de konkrete sakene Kleppa peker på er alkoholpolitikk, bistand og asylpolitikk.
Da er det på tide å minne om hva Kleppa og hennes parti har vært med på de siste åtte årene:
De har fjernet KRL-faget i skolen og gjort det om til et RLE-fag.
De har redusert kristendommens andel av det faget til en tredel.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
De har tatt RLE ut av som obligatorisk del av lærerutdanningen.
Regjeringen ville forby bordbønn men snudde etter press.
SV ville ha forbud mot friskoler, men KrF fikk dem på plass i et forlik på Stortinget.
De har økt bistanden men redusert delen som går via de frivillige organisasjonene.
italls ideelle institusjoner er blitt lagt ned hvert eneste år under rødgrønt styre.
Dette er neppe saker der Kristelig Folkeparti vil mene at Senterpartiet handler på det samme verdigrunnlaget som dem selv. Og da har vi ennå ikke nevnt innføringen av likekjønnet ekteskapslov.
Før valget for åtte år siden minnes vi en oppbrakt Magnhild Meltveit Kleppa. Hun mente at hennes lokale konkurrent i Rogaland, Dagfinn Høybråten, reiste ubegrunnet tvil om hennes holdninger til en felles ekteskapslov og garanterte at hun ville stemme nei. Vi vet hva som ble realiteten, at også Kleppa stemte for en kjønnsnøytral ekteskapslov da den ble vedtatt for fem år siden.
Skal man følge logikken til Meltveit Kleppa om indirekte støtte til andre partiers politikk, vil jo en stemme til Senterpartiet være en stemme til Arbeiderpartiet og deres liberale holdninger til bioteknologilovgivningen og sorteringssamfunnet. På samme måte kan en stemme til Senterpartiet tolkes som en stemme til total avvikling kontantstøtten og et sterkt rovdyrvern. For eksempel.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Partier som ønsker makt og påvirkning vil oppleve å være på kollisjonskurs med hverandre i enkelte saker. Ingen partier som inngår i et samarbeid kan drømme om å få gjennomslag for alle prioriteringer. Men det bærer galt av sted når andres mulige utilstrekkelighet blir viktigere enn å diskutere konkrete politiske utfordringer.
