Se det mennesket!

«Så kom Jesus ut, og han bar tornekronen og purpurkappen. Pilatus sier til dem: ‹Se det mennesket!›» Joh 19,5

Pilatus virker desperat. Han er presset av folket til å dømme en uskyldig mann. «Se det mennesket!» har mange lag. Den umiddelbare betydningen får vi i verset før. Pilatus sier: «Jeg fører ham nå ut til dere for at dere skal forstå at jeg ikke finner noen skyld hos ham.»

«Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet», skriver Paulus. (2. Kor 5) Pilatus hadde nok ikke den innsikten. Men han står midt i dramaet likevel og insisterer på at Jesus er uskyldig. «Se det mennesket!»

I begynnelsen av Johannesevangeliet er det døperen Johannes som roper «se!». «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!» (Joh 1) Jødene som hørte forsto umiddelbart hva han siktet til. Påskelammet som ble slaktet for første gang i Egypt. Blodet på dørstolpene som frelste fra dommen.

Jesus kom ut pisket og blodig, med purpurkappe og tornekrone. Jesaja ber oss også om å se. I kapittel 52 og 53 profeterer han om en tjener som var så ødelagt at han ikke lignet et menneske. Ikke for sin egen skyld, det var for oss.

Det kan bli mye alvor med langfredag, vi kan ha behov for å se en annen vei. (Jes 53,3) Men vi trenger å se. Nok til å vite at Jesus virkelig tok dommen og sårene på seg.