Religioner sier nei til pelsdyroppdrett

Som mennesker, troende eller ikke-troende, samles vi ofte rundt etiske spørsmål. Hvordan vi behandler ikke-menneskelige individer er et slikt etisk spørsmål. Uansett hva vi anser som hellig, så kan vi enes om at både mennesker og dyr har krav på å respekteres som levende medskapninger.

For første gang i norsk historie er de ulike trosretninger i Norge blitt utfordret på hvor troen deres står i spørsmålet om pelsdyroppdrett. Noah har over de siste månedene tatt kontakt med flere av de mest profilerte trossamfunnene som representerer de ulike verdensreligionene i Norge. Spørsmålet vi stilte var enkelt: Kan religiøs etikk støtte innesperring av levende individer på livstid? De fleste trossamfunn takket for utfordringen. Ikke ett sted fikk vi til svar at det er greit å holde aktive rovdyr i bur kun for pelsens skyld. Fem trossamfunn fant ingen støtte til den type behandling av dyr i sin lære.

Les: Firbente spor av av Guds nærvær

Det er historisk at vi nå har fått en offentlig etisk stilingstagen for dyrene i et bredt utvalg av religiøse samfunn. Dette understreker ytterligere hvor allmenngyldig etikken som tar avstand fra å holde dyr i bur for pelsens skyld, er.

Som følge av oppfordringen har nå Den norske kirke, Det Mosaiske Trossamfund, Islamsk Råd Norge, Buddhistforbundet og Unge Sikher tatt klart avstand fra pelsdyroppdrett.

Noah er en religiøst og politisk uavhengig organisasjon. Og nettopp derfor var det å samle trossamfunn mot uetisk behandling av dyr, en oppgave vi ønsket å ta på oss. For Noah er det viktig å vekke den etiske debatten om hvordan vi behandler dyr, overalt hvor mennesker samler seg rundt leveregler overfor hverandre.

Religiøse samfunn forbindes ofte med debatter rundt etikk og mennesker – svake gruppers rettigheter, fattigdom og rettferdighet. De kan også forbindes med diskusjon rundt tradisjoner som kan representere utdatert etikk.

I saker som gjelder vern av dyr har norske trossamfunn ikke like tydelig profilert seg – selv ikke de som representerer religioner hvor respekt for dyr er sentralt. Og det politiske partiet som kan sies å være mest forankret i nettopp religiøs tro, KrF, er samtidig et av de partier som har vist lavest engasjement for dyrene i den offentlige debatten.

Les: Får ikke slakte uten bedøvelse

Men skaperverket består av mer enn mennesker. Natur og dyr er også en del av det skapte som vi har et etisk og moralsk ansvar for. Hvorfor da denne taushet om dyrene fra de religiøse samfunn? Kanskje rett og slett fordi de ikke er blitt spurt...

Dette ville Noah gjøre noe med – og svarene vi fikk, bekreftet engasjementet vi nå ser i alle deler av den norske befolkning: Det er en klar felles oppfatning av at det å frata ikke-menneskelige individer retten til naturlige behov, er en dypt uetisk handling. Noen ganger møtes det verdslige og det religiøse samfunn på punkter som er etisk ufravikelige. Noah erfarer at spørsmålet om pelsdyroppdrett er et slikt punkt.

Det Mosaiske Trossamfund ga svar raskt og tydelig: «Jødisk tradisjon legger stor vekt på dyrs velferd. Flere steder i Bibelen får mennesket påbud om å ta hensyn til dyr. Jødisk fokus på dyrevelferd og dyrs lidelser er bakgrunnen for at det er forbudt med jakt og at vi bare kan spise husdyr. DMT støtter Noahs opprop mot pelsdyroppdrett i Norge»

Da Den norske kirke svarte, var Kirkerådet solid og omfattende i sitt syn på dyrevelferd. De var heller ikke i tvil. Etikk må gå foran profitt:

«Kirkerådet har blitt utfordret av organisasjonen Noah til å tematisere dyrevelferd og dyreetikk som en del av Den norske kirkes engasjement for miljø og rettferdsspørsmål. Kirkerådet mener det er svært viktig å lytte til det faginstanser som Norges Veterinærforening, Rådet for Dyreetikk og Veterinærinstituttet tilråder, samt hva forskning sier om pelsdyrenes reelle behov. Dyrs behov må vektlegges sterkt og kan ikke tilsidesettes av økonomiske hensyn. Dette gjelder særlig pelsdyrnæringen hvor produktene neppe kan betegnes som livsviktige.»

Som en oppfølging av utfordringen, arrangerte Kirkerådet også nylig et seminar om dyrevelferd, og ønsker nå å ta dette temaet inn i arbeidet med Grønn Kirke.

Islamsk Råd Norge ga Noah et lengre brev hvor de slo fast sitt syn på denne type utnytting av dyr:

«Dyrevelferd er et felles ansvar. Utifra islamske etiske prinsipper for behandling av dyr, fraråder vi enhver form for næring der slik uetisk behandling av dyr forekommer. Det er etter vår oppfatning gode etiske argumenter mot pelsdyroppdrett, og Islamsk Råd Norge støtter forslaget om styrt avvikling av pelsdyrnæringen.»

Unge Sikher har med Turbandagen satt farge på hovedstaden, og samler flere tusen mennesker hvert år til muntert samvær med mat og turbanbinding. De responderte raskt på utfordringen, og arrangerte også underskriftsamling mot pelsdyroppdrett:

«Pelsdyroppdrett er verken etisk eller moralsk forsvarlig. Unge Sikher støtter Noahs underskriftkampanje mot pels.»

Buddhistforbundet i Norge består av flere foreninger – men denne utfordringen lå dem alle nært hjertet:

«Buddhismens kjerne er kjærlighet og omtanke for andre, og å ikke påføre andre unødig smerte og lidelse. Dette gjelder ikke kun for vår egen art, men alle levende skapninger. Pelsdyroppdrett er ikke etisk forsvarlig for buddhismen, og vi støtter Noahs opprop mot pels, og er for at pelsdyroppdrett avvikles.»

Noah vil ganske sikkert møte ulike religiøse aktører til debatt i saker vi er uenige om vedrørende menneskets forhold til dyr. Men den grunnleggende etikken er i noen tilfeller slående lik – uansett hvilket etisk tankegods vi tilkjenner oss. Vår reaksjon på at dyr lever hele sitt liv innestengt i trange bur, er grunnleggende negativ for de fleste av oss. Vår reaksjon på at liv tas for luksus og pynt, er at en grense er blitt overskredet. Noah vil påstå at dette strider mot menneskets grunnleggende moralske sans – både den sekulære og den religiøse.

Vi kan ikke la vår behandling av pelsdyrene forbli et næringsspørsmål. Pelsdyroppdrett er et politisk ansvar. Og politikk må også handle om etikk.