Firbente spor av Guds nærvær
Vi omgir oss med hunder og katter som aldri før, men sjelden spør vi oss hvilken rolle de har i Guds skaperverk.
LES OGSÅ:
Se bilder av lesernes kjæledyr!
De siste tre årene har rekordmange nordmenn skaffet seg hund. I dag finnes det 500.000 hunder i Norge. Det vil si at det bjeffer en hund i kanskje så mye som hvert femte hjem.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Tall fra 2004 viser at det fins enda flere katter. Hvis forholdet mellom antall hunder og katter har holdt seg stabilt vil det si at vi har over 700.000 katter her til lands. Vi snakker altså om 1.2 millioner kjæledyr, og da har vi ikke tatt med kaniner og marsvin, akvariefisker og reptiler.
Hva er det som gjør at vi er så glad i kjæledyr? Og har kjæledyrene en slags Gudgitt rolle? Noen husker kanskje bibelfortellingen om profeten Bileam som blir stoppet av et snakkende esel, og Jesus lignes med en løve (Løven av Juda). Løvesymbolet blir også brukt i Narniaserien der løven Aslan er et bilde på Kristus.
Hva er det med dyr og folk? Vi har snakket med to teologer som elsker kjæledyrene sine og opplever deres nærvær som Guds finger.
Høgskolelektor og teolog Jan Rantrud åpner døren og slepper oss inn huset sitt på Frekhaug nord for Bergen. Matfatet i en krok forteller oss at det bor en katt i huset. Katten heter Picasso, fordi den maler så fint, avslører Jan.
Men fins det noen teologisk forklaring på hvorfor vi har kjæledyr?
- Å ha et kjæledyr, altså et dyr som ikke er til nytte, det er ikke vi mennesker alene om. Til og med sjimpanser kan ha kattunger som kjæledyr, har jeg hørt. Dette er et forhold på tvers av artsgrensene. I Bibelen finner vi at artene står mye nærmere hverandre enn vi i vår kulturtradisjon er vant til. Det grunnleggende er at den første pakten Gud oppretter, som det står om i 1 Mosebok kapittel 9, med Noah og familien, er en pakt med alt levende. Mennesker og dyr er paktspartnere på den ene siden, mens Gud står på den andre, forklarer teologen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Katten Picasso ligger bedagelig i en stol ved vinduet, i det Rantrud blar opp i Bibelen sin.
- I Hosea står det at Gud vil opprette en pakt med alt som lever, fortsetter han og leser høyt: «Den dagen vil jeg slutte en pakt for dem med villdyrene på marken, fuglene under himmelen og krypet på jorden. Bue, sverd og krigsvåpen vil jeg bryte i stykker og utrydde av landet, og jeg vil la dem bo trygt.» (Hosea 2: 18)
Rantrud mener verset viser tilbake til den første pakt, den Gud innstiftet med Noah og dyrene, og frem mot et av aspektene ved den nye pakt.
- Men hvis Gud har innstiftet en pakt med dyrene, fins det da forløsning for dem også?
- Det er selvfølgelig fryktelig vanskelig å tenke, svarer Rantrud og ser ut i luften et øyeblikk før enda et bibelvers plopper opp i tankene.
- Vi har jo Salme 36:7. Der står det at Gud frelser mennesker og dyr.
Rantrud reiser seg og finner sin hebraiske bibel. Han blar opp og forklarer:
- Dette ordet for frelse er det ordet Jesu navn kommer fra. Det er jo den åndelige frelsen det er snakk om, påpeker han.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Finner vi eksempler på dette i Bibelen, at dyr blir frelst?
- I historien om Jona, det er mer enn en fiskehistorie, finner vi et interessant eksempel. Jona kommer til Ninive og forkynner frelse for byen og så står det at både dyr og mennesker omvender seg. Gud sparer byen på grunn av barnene og dyrene. Det er altså grunnen til at den ikke blir ødelagt.
Den religiøse forbindelsen til dyrene er altså tett og teologen har flere eksempler på lager. I helgenhistoriene kan Rantrud i farten komme på i alle fall tre eksempler på hvordan dyr har spilt en rolle for den hellige brødrene.
- Vel, vi har jo helgenshistoriene. Den store bibeloversetteren, St Hieronymus, forteller en vakker historie om hvordan han en gang trakk ut en torn av poten til en løve. Løven ble deres beste venn og en vakthund for dette lille kristne fellesskapet i Betlehem. Den kristne tenkeren St. Tertullian sier blant annet at når vi ber skal vi følge eksemplet fra dyrene og fuglene, for de ber til Gud hele dagen, forteller Rantrud.
- Det samme sier den store, irske eventyreren og helgenen St. Brendan. På en av sine reiser kommer de til en øy, der hører St Brendan fuglene synge, og de synger Salmenes bok.
- Og så har vi Frans av Assisi som en gang ber fuglene dempe seg litt i sin bønn slik at hans bønn også kan bli hørt.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Virkelighetsinnholdet i de fromme legendene er i beste fall veldig syltynt, ifølge Rantrud, men de gir et bilde av hvordan Bibelens tanke kan gi utslag i fromhetslivet gjennom kirkehistorien.
- Disse tankene er veldig, veldig fremmed for den sekulærhumanistiske kulturen vi er en del av.
- Hva med folk som bringer dyr til kirken for at de skal bli bedt for?
- Jeg har absolutt ingen sans for det. Både fordi dyrene sikkert blir redd og det blir rot i gudstjenesten. Dessuten tror jeg ikke dyrene trenger det. Hvis de har et Gudsforhold, hvilket det ser ut til, så trenger de ikke det hjelpemiddelet der.
- Hvilke hjelpemidler trenger de?
- Jeg tror ikke de trenger noe annet enn at vi oppfører oss overfor dem slik Bibelen faktisk forutsetter at vi gjør. Jeg synes det er noe tull å ta dyr med til kirken, eller gi dyr en kristen begravelse eller noe av det der...
- Men det Bibelen forutsetter er at vi som ansvarlige mennesker også har et moralsk ansvar overfor dyrene. Hvis katten fanger mus, og det hender det jo at den gjør hvis den gidder, så har den ikke moralsk ansvar, men vi har det.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Betyr det at katten ikke skal fange mus?
- Nei, nei. En katt er en katt, den gjør det en katt gjør.
Teologen fra Frekhaug sitter like trygt i sofaen sin som katten hans ligger i godstolen. På stuebordet ligger den norske og den hebraiske bibelen side om side i skjønn forening. Men kjæledyr står det lite om i Skriften. Det vil si, det nevnes ikke i det hele tatt.
- Det nærmeste vi kommer er Tobits bok i Apokryfene, som jo ikke er en forpliktende skrift. Der står det at noen på en reise har med seg en hund, men det begrunnes ikke. Så vi finner det ikke direkte, men vi finner mye implisitt om hvordan vi skal behandle dyr, påpeker Rantrud.
Og nettopp en kristelig behandling av dyr er en fanesak for høgskolelektoren som har engasjert seg i dyrs rettigheter. Han kjenner flere dyreforkjempere og mener deres kamp er viktig. Igjen henter Rantrud inspirasjon fra historien og bibelen for å begrunne sitt syn på kjæledyr, som katten Picasso.
- På 1700-tallet skrev biskop Erik Pontoppidan en veldig innflytelsesrik bok, Sannhet til gudfryktighet, som alle konfirmanter måtte pugge. Et av spørsmålene han tar opp er: Er grusomhet mot dyrene synd? Han svarer et stort ja. Og så henviser han til Ordspråkene 12:10 hvor det står: «Den rettferdige kjenner sine husdyrs sjel, men de ugudeliges barmhjertighet er fordervet.»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Men grunnteksten er sterkere, sier Rantrud og blar opp i den hebraiske bibelen igjen.
- Her står det: «Den rettferdige kjenner sine husdyrs sjel, men de ondes sjeler er fordervet.»
- Den setter skille mellom rettferdighet og ondskap og fortapelse i måten vi behandler dyr på. Det oppfattet Pontoppidan, men det er glemt i vår sekulære tradisjon, mener Rantrud.
Han misliker sterkt bruken av dyr som objekter for konsum.
- Når vi behandler dyr ille gjør vi det også med mennesker. Det henger sammen. Vi fjerner barn med Downs syndrom på samme måte som noen vil fjerne dyr fra norsk fauna, ulv og gaupe for eksempel, fordi de er i veien og er ikke en økonomisk gevinst.
- Kan vi si at vår behandling av dyr er en termostat på hvordan vi behandler mennesker?
- Ja, absolutt. Jesus sier det direkte. Han sier: spurver selges billig, men dere er mer verdt enn mange spurver. Det er et verdihierarki her. Men hvis vi sier at dyr ikke har verdi, da fjerner vi det også fra mennesker. Og da behandler vi mennesker på samme måte, slik vi gjør, som en handelsvare. Vi bruker dyr som slaver i for eksempel pelsindustrien på samme måte som barn brukes som billig arbeidskraft på den andre siden av jordkloden. Denne sammenhengen er veldig nøye i Bibelen, forklarer Rantrud med en alvorlig mine.
Han mener vårt syn på dyrevernere er bygget på løgn og misforståelser.
- Ofte hører jeg folk si at dyrevernere gjør dyr mer verdt enn mennesker. Jeg kjenner veldig mange dyrevernere i blant annet Dyrebeskyttelsen og Noa for dyrs rettigheter, og det er absolutt ikke sant. De er opptatt av menneskevern fordi de er opptatt av dyrs verdi. Så den anklagen om at noen setter dyr høyere enn mennesker er løgn og falskt vitnesbyrd og veldig ødeleggende. Det bidrar bare til at vi reduserer menneskeverdet.
- Vi har kommet til titusenkronersspørsmålet. Kommer dyr til himmelen?
- Det vet vi ikke. Det nærmeste vi kommer er profetutsagn om ulven og lammet som beiter sammen. Kanskje det er allegorisk, kanskje det peker frem mot den nye himmel og jord. På samme måte som mennesker tror jeg vi vil ha skog, fjell og dyr på en ny jord. Og det er den kristne tankegangen om oppstandelsen. Vi tror på legemets oppstandelse, ikke bare på en åndelig tilværelse uten bakkekontakt. Det konkrete og det fysiske skal fornyes.
I et rekkehus på Østlandet sitter Asle Finnseth, redaktør i magasinet STREK og skriver på en lengre artikkel. Bak kontorpulten hans ligger hunden Aidji og døser. Lavmælte snorkelyder og smatting, samt andre dempede hundelyder kommer fra den engelske springeren. Lydene betyr noe helt spesielt for Finnseth. Kontakten de har er unik, og Aidji spiller på strenger i ham som ingen mennesker har tilgang til.
- Det er en ordløs kontakt der som er spesiell. Lyden av åndedrettet hennes får meg til å slappe av og tenke, det du nå skal prestere, Asle, det er ikke alt i verden. Det fins en grunnleggende sannhet i dette, at alle er båret av Gud. Det forkynner hun for meg på en underlig måte.
- Hvordan er det å komme hjem til Aidji?
- Jeg kan komme hjem og være amper og stresset, men hennes velkomst er alltid like ellevill, uansett. Det er noe med et vesen som bare vil være sammen med deg om du er i et godt eller dårlig lune, og det er noe sjarmerende og inntagende ved det.
- Dette er en opplevelse du sikkert deler med de fleste hundeeiere. Hvorfor tror hunden er et så populært kjæledyr?
- Forskning viser at menneskeslekten og hundeslekten har utviklet seg i et samspill over flere titusener av år. Påvirkningen har gått begge veier. Mange mener at overgangen fra jegerkultur og sankekultur til bondesamfunnet hadde sett annerledes ut hvis ikke menneske hadde spilt på lag med hunden og brukt den som gjeter. Hund og menneske er en unik match og til glede for begge parter.
- Kan en hund erstatte menneskelig kontakt?
- Nei, det kan den ikke. For mennesker som er avskåret fra sosial kontakt kan den bøte på savnet, men aldri erstatte et annet menneske. Jeg har sett tilfeller der hundeeiere vil at hunden skal være livets mening for dem, det er den ikke skapt for. Hunden skal ikke dyrkes på en sånn måte.
- I Edens hage ser vi at Gud fører dyrene frem til mennesket for at mennesket skal gi dem navn, og for at han skal finne hjelp i dyrene. Det gjør Adam, men det er først når Eva kommer at Adam finner en hjelper som er hans like. At Eva er unik betyr ikke at dyrene ikke kan være hjelpere for mennesket.
- Opplever du at vårt forhold til dyr har endret seg i nyere tid?
- I 500 år har vi dyrket en ensidig vestlig kultur der menneskets suverenitet over skaperverket har gitt ødeleggende konsekvenser for skaperverket. Mer enn noen gang trenger vi kontakten med dyrene for å fastholde at vi selv er skaperverk, at vi er underlagt Skaperen. Vi kan ikke trosse de økologiske grensene uten at det slår tilbake på oss selv. Nyere forskning viser at dyr kan brukes i behandling av stress og ulike hjertesykdommer. En hund på et sykehus kan faktisk gjøre at blodtrykket synker. Vi finner også eksempler på at dyr kan hjelpe autistiske barn i å bygge relasjoner, kommunisere - dyrene åpner noe i dem som ikke mennesker kan. Også i behandlingen av angst og depresjon kan dyr han en viktig funksjon. Vi har lett for å se på oss selv som de som verner naturen, men noen ganger er det dyrene som verner oss.
- Hva skjer med dyrene når de dør?
- Det vet jeg ikke. Et gjensyn med dyreriket blir det, men hva slags gjensyn det blir vil jeg ikke spekulere i. Jeg tror dyrene på den nyskapte jorden vil gi oss en opplevelse av fullkomment samspill med resten av skaperverket, det ligger i kortene.
LES OGSÅ:
Se bilder av lesernes kjæledyr!
(Dagen)
