Profetien fra Azusa street er vel verd å reflektere over

Kanskje glemmer vi iblant at Gud mer enn noe annet viser oss kraft fra det høye for at vi skal helliggjøres og bli mer lik vår Mester.

De fleste profetier som blir uttalt blant Guds folk har sin anvendelse der og da. I hverdagsspråk har ordet «profet» komme til å stå for en person som ser inn i fremtiden.

Men først og fremst står likevel det profetiske for en evne til å se inn i nåtiden, til å sette ord på hva som skjer «bak» det som synes og høres.

Til alle tider har det samtidig hendt at mennesker har fått guddommelige åpenbaringer også om det som ligger frem i tid. Dette gjelder Det gamle og Det nye testamentes profeter og apostler, men det gjelder også Guds hellige i senere deler av kirkens historie.

Frelsesarmeens grunnlegger William Booth fikk for eksempel se inn i fremtiden ved flere anledninger, og et sitat som ofte blir tilskrevet ham er dette:

«I den siste tiden skal det bli: Religion uten Den hellige ånd. Kristendom uten gjenfødelse. Tilgivelse uten syndsbekjennelse. Politikk uten Gud. Himmel uten helvete.»

Det er lett å gi den gamle generalen rett i dette. Akkurat slik ser det jo ut i dag i store deler av den vestlige verden!

En annen sammenheng som pulserte i Åndens kraft, og der det ble uttalt ord om kommende dagers kristenhet, var pinsevekkelsens vugge i Azusa street i Los Angeles. Samme år som vekkelsen brøt ut, 1906, ble den følgende profetien uttalt i fellesskapet:

«I de siste dagene kommer tre ting til å skje med den store pinsebevegelsen: Det kommer til å bli en overbetoning av kraft, heller enn rettferdighet. Det kommer til å bli en overbetoning av lovsang til en Gud man ikke lenger ber til. Det kommer til å bli overbetoning av Åndens gaver, heller enn Kristi herrevelde.»

Så nå, 114 år etter at ordene ble uttalt, er de vel verd å reflektere over. Og uten å rette pekefingeren mot noen bestemt sammenheng - Azusa street var jo fødested for pinsevekkelsens fødsel i bred forstand, og dermed for hele den karismatiske bevegelsen - tenker jeg at en og annen iakttakelse er mulig.

For det første: Veldig mange kristne elsker Guds kraft. Vi elsker Guds nærvær, og vil se ham virke med under og tegn blant oss. Dette er bra!

Men kanskje glemmer vi iblant at Gud mer enn noe annet viser oss kraft fra det høye for at vi skal helliggjøres og bli mer lik vår Mester. Som allerede Hebreerbrevets forfatter beklager seg:

«Etter så lang tid burde dere selv være lærere, men dere trenger noen som på nytt kan lære dere det første og grunnleggende i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger melk, ikke fast føde.

For den som lever av melk, er et spedbarn og forstår seg ikke på budskapet om rettferdighet. Men fast føde er for de fullvoksne, de som ved å bruke sansene har øvd dem opp til å skjelne mellom godt og ondt» (Hebr 5,12-14).

For det andre: Veldig mange kristne elsker lovsang. Ikke minst gjelder dette den unge generasjonen, som med glede løfter sine hender i tilbedelse. Også dette er bra!

Men hvordan er det med det andre leddet i profetiens ord: Kjenner vi virkelig den Herre som vi lovsynger? Tar vi tid med ham i bønn? Den gamle generasjonenen pinseforkynnere pleide å ha hull i buksene sine, for de tilbrakte så mye tid på kne sammen med Herren.

De kjente ham som er Løven og Lammet, og de ropte til ham dag og natt. Visst er vi mange som har mistet noe her i Skandinavias kristenhet?

For det tredje: Veldig mange kristne elsker Åndens gaver. Det finnes også sammenhenger som alt forsjeldensnakker om og praktiserer disse, så bildet er alt annet enn entydig. Men uansett hvem vi selv står nærmest finnes det for oss alle en utfordring til å løfte blikket.

Alt vi sier og gjør skulle ganske enkelt tjene en høyere hensikt - nemlig Guds rike, som er Jesu herrevelde i denne verden. Alle våre prioriteringer, alle våre aktiviteter, alle våre planer må stilles i relasjon til dette.

Om vi gjør det, kommer også de øvrige bitene til å falle på plass. Men mens vi venter på dette kan det finnes ett og annet å lære av de profetiske ord som ble nedtegnet i Azusa street.

Fotnote: Profetien fra Azusa street er hentet fra Peter Halldorfs bok «Hädanefter blir vägen väglös». Den finnes opprinnelig gjengitt i Clifford Hills bok Blessing the Church? – a review of the history and direction of the Charismatic movement.