Politikk for trossamfunn er også distriktspolitikk
I denne valgkampen er distriktspolitikk blitt et viktig tema. En sak som likevel ser ut til å gå under radaren for de fleste, er at de rødgrønne partiene ikke inkluderer trossamfunn når de høyrøstet framstiller seg som garantister for interessene til innbyggere i distrikts-Norge.
Arbeiderpartiet ønsker å framstå som et distriktsvennlig parti for alle innbyggere - med ett viktig unntak: De som tilhører små trossamfunn utenfor de store byene.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Denne uka har avisa Dagen sett på konsekvensene av Arbeiderpartiets valgløfte om å endre kravet for statsstøtte slik at bare trossamfunn med mer enn 500 medlemmer blir inkludert. Hele 4 av 5 trossamfunn som oppfyller Aps medlemskrav befinner seg i en av landets 10 største byer. Kun 7 trossamfunn med tilholdssted utenfor byene vil beholde støtten.
Det vil gå særlig hardt ut over pinsebevegelsen, som har en organisasjonsform med små selvstendige menigheter. Kari Henriksen, som er Arbeiderpartiets tros- og livssynspolitiske talsperson, avviser at Arbeiderpartiet vil bruke statsstøtten til å påvirke trossamfunnenes teologi. Tja, jeg er en av mange som tviler sterkt på det.
Samtidig er det grunn til å merke seg at Senterpartiet, som på inn- og utpust beskriver seg selv som distriktspartiet framfor alle, heller ikke er særlig interessert i å verne om statsstøtten til små trossamfunn i norske distriktskommuner.
Senterpartiets program for kommende stortingsperiode inneholder følgende ulne formulering: «Senterpartiet vil sikre økonomisk likebehandling, med et minstekrav til antall medlemmer, og ikke-diskriminering av alle tros- og livssynssamfunn.»
Altså ingen konkrete løfter om at dagens ordning med en nedre grense på 50 medlemmer for å motta statsstøtte, skal videreføres. Det sier sitt om vekting av saker hvis det skal forhandles med andre partier på venstresiden om en regjeringsplattform etter valget.
Da vil distriktspolitikk stå høyt på agendaen, men Senterpartiet vil ikke prioritere de små trossamfunnene i norske distriktskommuner når kampene skal tas.
Derfor trengs KrF som en tydelig stemme i norsk politikk, i forsvar for trosfrihet og organisasjonsfrihet i bygd og by. Vi går til valg på videreføre grensen på 50 medlemmer for statsstøtte til trossamfunn.
