Pavelig autoritet eller babelsk forvirring?

I Dagen 14.05 har Kim Larsen et tilsvar til min artikkel i avisen 12.05 («Romerkirken og reformasjonen») der undertegnede peker på noen av de avgjørende forskjeller i læren som fortsatt foreligger mellom den romersk-katolske kirke og den lutherske reformasjon. 

I tillegg til at Larsen til dels karikerer den lutherske posisjonen, hevder han frimodig at dersom en ikke bøyer seg for pavens absolutte autoritetskrav i trosspørsmål, vil en uvegerlig ende opp med at hver mann blir sin egen pave.

Dette argumentet har vært en hovedbegrunnelse for mange av de som de senere år har konvertert til Rom. Når en ser det protestantiske kaos, med stadig nye menighets- og kirkedannelser og kirkesplittelser, der ulike lederskikkelser lager seg nye kirker med nye lærer som hevdes å være bibelske, er det ikke vanskelig å skjønne frustrasjonen.