Romerkirken og reformasjonen

Tarjei Gilje har i Dagen 07. mai en kommentarartikkel i anledning pavevalget med overskriften «Verdens fremste vranglærer, eller verdens fremste kristenleder?» Gilje refererer til evangelist Jørn Strand som hevder at den katolske kirke er vranglærende, og trekker fram tre vitnesbyrd om dette: Pavens ufeilbarlighet, Maria-dyrkelsen og helgendyrkelsen.

Det er litt pussig at bevisene på Roms vranglære er hentet fra disse tre områdene, som har som fellesnevner at de er hentet fra tradisjonens tillegg til Bibelen. Mens kjernen i romerkirkens avvik fra Bibelen, nemlig i læren om frelsen, overhodet ikke berøres. Enda mer merkverdig er det at Gilje, som kunnig teolog, ikke tar opp dette forhold.

Det som førte til at Luther ble bannlyst i 1521, var først og fremst hans «reformatoriske oppdagelse»: Mennesket frelses ene og alene på grunn av Kristi gjerning som vår stedfortreder, ved tro, uten noen gjerning eller fortjeneste fra vår side. Dette er Skriftens klare lære om evangeliet, og som Luther sammen med reformasjonsfedrene holdt fram ut fra grundig arbeid med bibeltekstene.