EGEBAKKEN: Jeg lurer på hva Therese Egebakken (bildet) tenker om sitt ansvar som arbeidsgiver når hun går ut på denne måten, skriver Gard Sandaker-Nielsen. Foto: Astrid Dalehaug Norheim

På tide å ta ansvar som folkevalgt og arbeidsgiver?

Det er ingen tvang i Den norske kirke til å markere Pride. Men mange menigheter ønsker å gjøre det.

Therese Egebakken skriver i Vårt Land og Dagen at hun «føler på tydelig ubehag og ekskludering når kirken deltar i Pride

Den følelsen synes jeg hun skal kjenne godt på. Så bør hun tenke litt igjennom forskjellen på å føle seg ekskludert fordi man er uenig og det å bli ekskludert for den man er.

Les også
Jeg håper Den norske kirke dropper pridefeiringen

I Norge i dag er det slik at mennesker med LHBT+-identitet er blitt møtt med og fortsatt blir møtt med ekskludering for den de er eller for den de elsker.

Mange er blitt møtt på en slik måte at de føler på dyp skam over hvem de er og at Gud snur ryggen til dem, når de ikke blir tilsatt eller får ha verv i sin menighet.

Slik har det vært, og mange steder er det fortsatt slik.

Jeg synes Therese Egebakken skal lese grundig på alle de fortellingene om hvordan LHBT+-personer er blitt møtt av kirken i mange år – og fortsatt blir møtt mange steder.

Egebakken skriver også «Problemet med Den norske kirke som deltaker i feiringen av Pride, er at rommet for to likestilte syn dermed ikke opprettholdes og ivaretas.»

Nå dreier vedtaket om at det er to teologisk begrunnede syn i Den norske kirke seg ikke om syn på markering av Pride eller på generelle spørsmål knyttet til LHBT+.

Det dreier seg om vigsel for par av samme kjønn, og det hjemler at prester har frihet til å velge om de vil foreta vigsel av likekjønnede par.

Egebakken skriver nå som om det ikke er rom for å være konservativ i Dnk.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er ganske underlig lesning. Og svært historieløst.

Det er to syn på vigsel av par av samme kjønn i Dnk. Uenighet i dette spørsmålet ble anerkjent av Kirkemøtet, etter at det ble flertall for vigsel for alle.

Før 2016 hadde ikke vi som var uenige med det som den gang var flertallet noe vedtak som ga vårt syn rom.

Tvert imot, vårt syn ble stadig usynliggjort og avvist.

Det er ingen tvang i Den norske kirke til å markere Pride. Men mange menigheter ønsker å gjøre det.

Oslo bispedømmeråd har vedtatt å oppfordre alle menigheter til å markere Pride. Therese Egebakken undertegner innlegget som kirkerådsmedlem og bispedømmerådsmedlem.

Det hun skriver er altså ikke bare uttrykk for hennes personlige syn, men som representant for sentrale kirkelige organer.
Gard Sandaker-Nielsen

Det hun skriver er altså ikke bare uttrykk for hennes personlige syn, men som representant for sentrale kirkelige organer.

Hun er dessuten medlem i Arbeidsgiverutvalget. Hun sitter på toppen i kirkelige styringsorganer og har dermed betydelig makt.

Hun har også arbeidsgiveransvar. I november i fjor ble det lagt frem en undersøkelse som viser at diskriminering fortsatt skjer, og at debatten om LHBT-spørsmål i kirken virker belastende.

En del har opplevd avvisning, og flere har angst for å bli avvist, som skaper usikkerhet i møte med kollegaer og arbeidsmiljø.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jeg lurer på hva Egebakken tenker om sitt ansvar som arbeidsgiver når hun går ut på denne måten.