Ordkrig om virkeligheten

Jeg kviet meg for å skrive dette innlegget, fordi det nok fører til en ny omgang med beskyldninger og hatefulle ytringer.

Noen ganger kan det virke som om vi er mer opptatte av å bruke riktige ord – eller rettere sagt om andre bruker riktige ord - enn hva som skjer i virkeligheten.

Brutaliteten og tapene av menneskeliv i Israel og Gaza de siste ukene er hjerteskjærende. Men debattene i kristenpressen og i sosiale medier her hjemme, dreier seg mye om begrepsbruk.

Hjemland, okkupasjon, apartheid, boikott, sionisme, terror, Guds folk, antisemittisme og jødehat beskriver reelle fenomener, men trigger også sterke følelser og brukes som verbale maktmidler.

Feil ordbruk fratar meg integritet og troverdighet – eller plasserer meg på «rett side». Jeg kviet meg for å skrive dette innlegget, fordi det nok fører til en ny omgang med beskyldninger og hatefulle ytringer.

Hvem har rett til å definere begrepene og til å avgjøre om de er adekvate for å beskrive hva som faktisk skjer i Israel og Palestina?

Det er viktigere å forstå hvorfor stadig flere beskriver Israel som en apartheidstat, enn å stemple dem som fiender av Israel.

Jeg kjemper for at Israel skal bestå og bevares som en demokratisk rettsstat, nettopp derfor er jeg nødt til å si ifra når politikken forsterker segregeringen og folk forskjellsbehandles ut fra religion og etnisitet.

Kan vi diskutere hva som minner om apartheid i Israel, heller enn å bruke apartheid som en beskyldning som avsporer debatten? Poenget er ikke ordet, men virkeligheten.

Det må kunne gå an å oppfordre til ikke å kjøpe bosetningsvarer, uten å bli beskyldt for å ville «boikotte Israel»?

De israelske bosetningene i Øst-Jerusalem og på Vestbredden er ulovlige ut fra internasjonal rett – også ifølge norske myndigheter. Det er de som synes det er greit å støtte ulovlige bosettere økonomisk som har et forklaringsproblem.

Å prøve å dempe kritikken av okkupasjonen, med å sette et «boikott Israel»-stempel på meningsmotstanderen, vitner om manglende kunnskap og er en sjofel debattform.

Antisemittisme er grusomt, og må bekjempes overalt hvor det popper opp. Men vi bidrar til å tilsløre hva jødehatet skyldes og hvordan det utspiller seg, om påstand om antisemittisme blir brukt for å blokkere ytringer en ikke liker.

Jeg vil forbeholde meg retten til å kritisere den israelske okkupasjonspolitikken og voldsbruken overfor befolkningen i Gaza, uten å måtte forklare at jeg ikke har antisemittiske holdninger.

Begreper kan brukes for å opplyse og beskrive realiteter, men når de brukes som merkelapper for å delegitimere meningsmotstanderen, blir ingen av oss klokere.

Den energien vi skulle brukt for å bidra til forsoning og fredsløsninger, sløser vi bort på ufruktbare begrepsdebatter.