| Andakt
Om far og mor forlater
«Om far og mor forlater meg, vil Herren ta imot meg.» Salme 27,10
Opplevelsen av far og mor i barndommen er blant de viktigste grunnsteinene for hvordan vi fungerer i voksenlivet. Men dypere enn dette er Gud. Han er Far for alt sammen.
Far og mor kan «forlate» barnet på mange måter. Ved tidlig død, ved skilsmisse, ved store belastninger. De kan også «forlate» barnet på mer usynlige måter. De kan bære på sår selv, eller mangle modenhet til å være foreldre.
Noen barn må beskytte seg mot foreldre som skulle beskytte dem. Eller bære foreldre som skulle båret dem. Dette setter spor i barnet, også når det skjer i liten grad i et ellers velfungerende hjem.
Vi vet ikke mye om Davids oppvekst eller foreldre. Kanskje tenkte han ikke på sin barndom da han skrev. Situasjonene han sto i da salmen ble til, var høyst konkrete. Saul og andre sto ham etter livet. Men salmen handler også om det indre vernet. David skriver om Guds ansikt, om hytte og telt.
«Nå rager mitt hode høyt over fienden omkring meg», skriver David (vers 6).
Det finnes et indre vern som mor og far legger ned i barna sine. Når dette vernet har manglet, kan fiendene lettere få adgang i voksenlivet. Da kan selv våpen og skjold være utilstrekkelige. Her kan Gud gjenopprette og møte oss.
For Herren tar imot der foreldre sviktet eller svikter. Det skjer fordi Gud er far og har et morshjerte. Og det skjer fordi Jesus har åpnet veien.