SØKELYS: Einar Gelius (bildet) spør i boken hvorfor vi ikke i Norge setter like kritisk søkelys på islam og innholdet som predikes i moskeene, som vi gjennom historien har gjort med kirkens lære, skriver Trond Temte Haug. Foto: Vidar Ruud/NTB

Norges modigste prest

Kjendispresten Einar Gelius fra Arendal har skrevet en brannfakkel av en bok med tittelen «Jesus og Muhammed», der han leverer et kraftfullt skrift om de fundamentale forskjellene på de to religionsstifterne.

Endelig er det en fra prestestanden som tør ta bladet fra munnen og mene noe om islam. Stillheten fra den kanten har til nå vært øredøvende.

Biskopene gjør stadig sine servile knebøyninger i møtet med Muhammeds kravstore representanter på norsk jord. Gelius avkler feigheten og unnfallenheten i sin egen prestestand, og deres mangel på forståelse av herrefolk-tenkningen og fascismen i islam.

Jesus sto for frihet, mens Muhammed sto for underkastelse og tvang. Mens Jesus sto for frigjøring av mennesket fra den religiøse makten i sin samtid, sto Muhammed for makt og kontroll over individet, en tyrann og hevngjerrig overdommer.

Koranen blir således motstykket til norske lover og verdier. Trosfrihet eksisterer ikke i islam, og strider derfor imot trossamfunnsloven, Grunnloven og menneskerettighetene.

Vi i den kristne verden har kunnet tolke og forkaste. Islam preges fremdeles av blind lydighet. Kirken er blitt tvunget til å tilpasse seg et åpent og demokratisk samfunn.

Muhammeds lære er til sammenligning hevet over menneskerettigheter og all sekulær lovgivning. Islam blir således politikk og religion i en livsfarlig blanding.

Gelius spør i boken hvorfor vi ikke i Norge setter like kritisk søkelys på islam og innholdet som predikes i moskeene, som vi gjennom historien har gjort med kirkens lære. Hvorfor denne lammende angsten for saklig kritikk av islam og Muhammed?

Hvorfor denne lammende angsten for saklig kritikk av islam og Muhammed?
Trond Temte Haug

Undersøkelser viser klart at innvandringen av muslimer skaper frykt over hele Europa. Også i Norge er vi blitt redde for å si hva vi mener.

De fleste muslimer er selvfølgelig fredelige, arbeidsomme og gode mennesker. Men dette blir sørgelig irrelevant i møte med kravene og intoleransen i islam.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Italienerne var også fredelige, men det ble også skremmende irrelevant etter at Mussolini kom til makten. Det samme så vi under Hitler, Mao-regimet og under Stalin.

De fleste borgere var moderate, men gjorde ingenting. De lot seg presse av de få sterke, slik muslimene lar seg presse i dag.

Gelius sier rett ut at han frykter vi kan miste det frie demokratiet hvis vi lar islam få fotfeste i Norge. Dette er kloke ord fra en modig mann, som har skjønt hvilke krefter som ligger innebygget i denne farlige ideologien. Boken er folkeopplysning på sitt beste.