Netanyahu og Israels neste statsminister

Hva skal vi mene om den lengstsittende israelske statsminister med de beste oratoriske ferdighetene gjennom tidene, som har vist tegn til smålig behandling av noen av sine nærmeste politiske støttespillere?

Det har jeg, og sikkert mange med meg, lurt på. Det får vi kanskje svar på når og hvis Naftali Bennett overlater regjeringsmakten til en annen politiker i inneværende valgperiode.

«Senior Likud lawmaker» Gideon Sa’ar, som håper å erstatte Netanyahu som neste statsminister i Israel, insisterer på at de rettslige steg som har blitt tatt mot eksstatsministeren, har gjort ham til en belastning for partiet som de begge tilhører.

Han hevder at det ville ha vært til Likuds fordel at Netanyahu nå trakk seg ut av politikken. Ved å si dette har Sa’ar sluttet seg til de i venstrepartiet «Blue and White», som hele tiden har sett på Netanyahu, og ikke Likud, som problemet for en ny koalisjon. Om Sa’ar signaliserer begynnelsen på en kollaps av støtten til Netanyahu i Likuds medlemsmasse, er ennå ikke klart.

Den politiske venstreside blir oppfattet av motstanderne å ha til hensikt å delegitimere høyresidens ideologi, som innebærer å utslette Israels jødiske karakter. Høyresiden frykter at Netanyahus fall fra sin høye hest kan gjøre slutt på Israels demokrati, og at beskyldningene om kriminelle handlinger fra Netanyahus side bare er et lite forspill på hva som vil skje med høyreving-aktiviteter under en venstreving-regjering.

Selv om et slikt syn ikke skulle slå til, er det ingen tvil om at den politiske tautrekkingen ikke vil ta slutt med Netanyahu ute av bildet. Splittelsen i det israelske samfunn har dype røtter og går mellom to rivaliserende grupper, som ser ut til ikke å kunne eksistere ved siden av hverandre; en politisk venstre- og høyreside.

Det vi opplever er en moderne manifestasjon og repetisjon av den eldgamle jødiske innbyrdeskamp mellom israelitter og judeere. hellenister og hasmonaeere, kosmopolitanere og partikularister, progressive og konservative.

Hvis Netanyahu blir satt på sidelinjen med udemokratiske virkemidler, er det forventet at det politiske skisma i Israel vil bli enda videre. Dette land og dette folk er imidlertid ikke underlagt de samme betingelser og regler som andre land og folk. Alt kan skje! De er Guds utvalgte folk, og landet er Hans.

Israels historie kan fortelle om innbyrdeskamper helt siden delingen av landet (i 930 f. Kr) i kongeriket Juda (sørriket) og kongeriket Israel (nordriket). Følgene ble dramatiske for israelittene og jødene på grunn av deres frafall. Det vet alle som husker hva de lærte i bibelhistorietimene.

Hva Bibelen sier om de siste tider er like dramatisk. Hva historiens Herre har i ermet for jødene og oss andre, kan vi lese om i Den hellige skrift.