Tilgjengelig: Serien «Transkriget» er digitalt tilgjengelig også for norske seere.

Når skal NRK tørre å ta tak i kjønnsskifte-skandalen?

Sveriges Televisions graveredaksjon setter fyr på debatten om uforsvarlig behandling av barn og unge med kjønnsdysfori. Men fra deres norske kolleger er det foreløpig taust.

Det er noe veldig merkelig på gang i Sverige.

Landet som er kjent som et av de mest politisk korrekte i verden, har plutselig blitt den nasjonen med den mest kritiske og åpne debatten om et av vår tids store, betente temaer: Kjønnsskiftebehandling av barn og unge.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Og det er faktisk landets statsfinansierte allmennkringkaster Sveriges Television (SVT) som gang på gang setter den svært omstridte saken på dagsorden.

I 2019 publiserte SVTs graveprogram Uppdrag granskning, som tilsvarer NRKs Brennpunktredaksjon, to dokumentarer om kjønnsskifte, «Tranståget 1» og «Tranståget 2».

I disse programmene stod flere av de såkalte «angrerne» frem. Det er personer som har fått utført såkalt kjønnskorrigerende behandling på kroppene sine, men som nå angrer seg.

Enkelte av dem har gått så langt at de har fått utført ny kirurgi og ny hormonbehandling for å prøve å gjenskape det kjønnet de opprinnelig var.

SVTs programmer skapte stor ståhei og kan ha vært en medvirkende årsak til at svenske helsemyndigheter i 2022 vedtok nye retningslinjer for kjønnskiftebehandling for barn og unge. Pubertetsblokkerende medisiner og hormonbehandling skal nå kun unntaksvis gis til pasienter under 18 år.

Det er langt strengere praksis enn i Norge der personer fra 16 år og oppover kan få hormoner, og det til og med uten samtykke fra foreldrene. Psykiatrisk utredning før behandlingen starter er heller ikke et krav for barn og unge.

Men innstrammingen i Sverige har ikke ført til at bølgene har lagt seg. For nå i september er SVT ute med en ny dokumentar-serie som igjen setter fyr på kjønnsskifte-debatten.

Den nye produksjonen har fått navnet «Transkriget» med undertittelen «Tänk om ni har fel». Den er digitalt tilgjengelig også her i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I serien står en av Sveriges mest kjente trans-personer, Aleksa Lundberg, frem og sier at hun angrer på sitt kjønnsskifte som hun fikk utført som 21-åring i år 2000. Hun mener i dag at hun var altfor ung til å forstå rekkevidden av hva et slikt inngrep egentlig innebærer. Lundberg karakteriserer det svensk helsevesen har gjort mot henne som «utilgivelig».

– Om vi skal være åpne om hva en transkvinne må gjøre for å få en vagina, så er det jo kastrering vi snakker om. Og det er ingen ting som kroppen tar lett på, sier hun i dokumentaren.

SVT har også snakket med en rekke forskere og eksperter som mener helsevesenets behandling av unge mennesker med kjønnsdysfori er totalt uforsvarlig.

Fredrik Lundkvist som er spesialistlege i barnepsykiatri mener at «helsevesenet skaper sine egne pasienter».

– Vi har gått med på en spesiell og underlig forklaringsmodell om at mange av våre pasienter er født i feil kropp og at den eneste rimelige måten å håndtere det på er å endre på kroppen, sier Lundkvist.

– Om man har kontakt med helsevesenets transtilbud eller ikke, er den viktigste faktoren som bestemmer om man kommer til å ha en trans-identitet som voksen eller ikke, påpeker han.

Når man følger den svenske debatten fra vår side av grensen, blir man slått av hvor taust det egentlig er her i Norge rundt dette spørsmålet.

Og det er spesielt en ting vi lurer på: Hvorfor gjør ikke den norske statskringkasteren NRK det samme som sin søsterkanal i Sverige?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det spørsmålet blir spesielt påtrengende når vi tenker på at praksisen i Norge er enda mer liberal enn i Sverige. For hos oss gir jo helsevesenet fortsatt hormonell kjønnsskiftebehandling til personer fra det året de fyller 16 år.

Og det skjer altså fortsatt til tross for at Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten 9. mars i år leverte en rapport der de konkluderte med at denne pasientgruppen risikerer å bli varig skadet av det norske helsevesenet. Den medikamentelle og kirurgiske behandlingen de unge får, er så usikker at den bør betegnes som «utprøvende», mener kommisjonen.

Er ikke dette en helt opplagt sak for NRK Brennpunkt?

Les det siste avsnittet en gang til. En statlig kommisjon advarer altså mot at vårt helsevesen driver utprøvende og potensielt skadelig behandling av norske barn. Likevel fortsetter altså denne virksomheten som om ingenting har hendt.

Er ikke dette en helt opplagt sak for Norges mest slagkraftige graveredaksjon, NRK Brennpunkt?

Vår oppfordring er i hvert fall at de bør la seg inspirere av det viktige og samfunnsnyttige arbeidet som deres kolleger i «Uppdrag granskning» har gjort på dette området.

Og det bør skje fort. Før enda flere norske barn blir skadet.