Når sannheten ofres for systemet

Langfredag er ikke bare fortellingen om at Jesus døde for våre synder. Den er også et speil som viser hva som skjer når makt, frykt og systembevaring blir viktigere enn sannhet. Nettopp derfor treffer påskebudskapet vår tid så sterkt – også i møte med Iran, Israel, USA og Vestens vaklende moralske kompass. 

Langfredag står Jesus uskyldig foran religiøse og politiske ledere som alle ser nok til å forstå at noe dypt og alvorlig er i ferd med å skje. Likevel lar de sannheten vike. Kaifas vil redde ordenen. Pilatus vil bevare sin posisjon. Barabbas går fri, mens den uskyldige dømmes. Det er dette som gjør Langfredag så ubehagelig aktuell: Den viser ikke bare Guds kjærlighet i Kristus, men også hvor lett mennesket ofrer sannheten når prisen for å stå ved den blir for høy. 

Derfor taler Langfredag så sterkt inn i vår egen tid. Det ser vi ikke minst i Iran. Ingen utenfor regimet vet sikkert hvor mange som de siste ukene er arrestert, forsvunnet eller henrettet. Nettopp det sier noe om hvor mørk situasjonen er. Men vi vet nok til å forstå mønsteret. Reuters har rapportert at iranske myndigheter varsler dødsstraff og beslag av eiendeler for dem som anklages for å hjelpe fiender, og at iranske medier omtaler over 1.000 arrestasjoner den siste måneden. Reuters meldte også denne uken om en ny henrettelse knyttet til januarprotestene, mens AP rapporterte at menneskerettsadvokat Nasrin Sotoudeh igjen er pågrepet i Teheran. Allerede 19. mars rapporterte Reuters om henrettelsen av tre menn som var arrestert etter uroen i januar.