For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold vi publiserer

🍁 1 krone for 1 måned Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

| Debatt

Når kritikken mister bakkekontakt

MISJONÆRBARNA: Hvordan Vigmostad som forsker evner å få disse funnene til å være bedre eller like gode som Norges befolkning er for oss uforståelig, skriver Jarle Naustvik (bildet).
Publisert Sist oppdatert

Vi i støttegruppa Sendt Bort svarer igjen på Vigmostads innlegg, fordi han nok en gang gir et feilaktig bilde av både motivasjon, metode og funn i vår rapport.

Vigmostad hevder at han «injiserer en dråpe med statistikk» i en følelsesladet debatt. Vi tåler statistikk. Det vi ikke tåler mer av, er spekulasjoner, bagatellisering og marginalisering av en sårbar gruppe.

I stedet for å diskutere innholdet i rapporten, forsøker Vigmostad å så tvil om motivene våre. Han insinuerer at kartleggingen er laget «for å tjene penger» og kaller den et «makkverk». Han omtaler også vonde erfaringer som «en velsignelse» og antyder at «det ikke var så ille». Dette er ikke bare respektløst, men også en avsporing fra det debatten egentlig handler om: hvordan mange misjonærbarn fortsatt lever med ettervirkninger av en krevende oppvekst.

Powered by Labrador CMS