Når kirken gjør døren høyere og bredere

Med uro ser jeg utviklingen i Den norske kirkes ledelse – særlig etter at Stig Lægdene ble tilsatt som biskop i Nord-Hålogaland. Bispekollegiet har lenge hatt en tydelig liberal overvekt, og med Lægdene er denne dreiningen ytterligere forsterket. Selv hevder han at han ikke er så liberal som mange sier, men hans ord og gjerninger viser det motsatte.

Under fjorårets Artic pride ble han avbildet ved alteret i forbindelse med en grupperingsgudstjeneste, som kanskje er en av de mest omdiskuterte gudstjenestene i nyere tid. Gruppen som han var avbildet sammen med, poserte med medaljer og premiebånd, som viste at de hadde vunnet diverse sexfetisj-konkurranser. Både det å arrangere en slik gudstjeneste og bruken av bildet etterpå er å anse som en symbolhandling, som tydelig signaliserer at Bibelens ord om synd, omvendelse og hellighet ikke lenger skal være retningsgivende. 

Når en nyvalgt biskop (prost under fjorårets Artic pride) omfavner en slik gudstjeneste, leder han ikke menigheten til Kristus, men til en kultur som setter menneskers begjær over Guds bud.