Når ett minutts stillhet blir for mye, dør demokratiet

Det har vært mange reaksjoner etter mordet på Charlie Kirk. I Norge ble mye av oppmerksomheten absorbert i debatten om tidligere Rød Ungdom-leder Amrit Kaur sitt forsøk på humor. Jeg er opptatt av at vi ikke mister en helt sentral lærdom i dette: Charlie Kirk gjorde faktisk det vi alle håper flere vil gjøre – og gjøre mer av.

Vi lever i et samfunn hvor det blir stadig vanskeligere å finne sammen. Verdier skaper uforenlige skiller mellom grupper, og verdensbildet formes ikke lenger av felles referanser som Dagsrevyen klokken 19. Nå bygges folks virkelighetsforståelse av hvem de følger på TikTok – Charlie Kirk, Sam Seder, Simen Velle eller Gaute Skjervø – og forsterkes av algoritmer som fôrer oss neste klipp. Det kan være et gotcha-øyeblikk fra en abortdebatt eller et nøye utarbeidet innslag om fordelingspolitikk. Men vi ser ikke lenger den samme verden. Hva er løsningen?

Vi må snakke sammen. Vi må legge bort enhetene som serverer oss innhold kun basert på hva som skaper reaksjoner og holder oss foran skjermen. Vi må hente inspirasjon fra metoden til Charlie Kirk: sette seg ned med mennesker vi er uenige med, prøve synspunktene våre mot hverandre, drøfte verdisyn, prioriteringer og faktagrunnlag. Jeg frykter at mordet på Charlie Kirk også kan ende opp med å ta livet av denne typen sannhetssøkende debatt – der målet ikke er å slå hverandre ned med stråmenn og ferdigskrevne talepunkter, men å teste de beste versjonene av argumentene opp mot ulike verdenssyn.